Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. PilegrimsleiaKnapp venstre

Tilbake til Turforslag

Torskemunn ved Pilegrimsleia over Dovrefjell

Torskemunn

Brudespore ved Pilegrimsleia over Dovrefjell

Foto © Sigmund Rise

Brudespore

 I dag er det leia gjennom Vinstradalen som er merket. Ved Ryphusa er det et refugium i et av de gamle sæterfjøsa, dette brukes til kvile og overnatting. Leia går i lange strekninger etter den gamle sætervegen, og de vandrende passerer mange kulturminner på veien, blant annet gravfelt fra vikingtiden, kalkbrudd og kalkovner, steinbu ved Stenbubekken og alle sætrene i Vinstradalen. Vinstradalen er en tradisjonell og godt bevart sæterdal med et rikt botanisk mangfold. I forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1996 ble Vinstradalen plukket ut som et av de tretten høyst prioriterte kulturlandskap i Sør Trøndelag.

 

Ved kryssingen av Vinstra elv passerer leden Plassastoggo som står åpen for pilegrimmer og andre turfolk hele året. Tilbudet er et lavstandardtilbud for overnatting og rastepauser.

 

I Losgrenda passerer leia den gamle kongsgarden som Håkon Håkonsson lot bygge i ca 1260, som et ledd i å tjene ferdselen over Dovrefjell. Her var det både veitslehall og kapell. Det er tradisjon for at den gamle Loskirka sto i bakken øst for den gamle Driva stasjon.

 

Se kart og les mer om pilegrimsleia på pilegrimsleden.no/

 

 

Tørst pilegrim ved Pilegrimsleia over Risberget i Drivdalen, Oppdal

Tørst Pilegrim i solnedgangen

Foto © Sigmund Rise

Foto © Roger Bjerkan


Se Pilegrimsleden Vårstigen - Oppdal kirke i et større kart.

 Pilegrimene fulgte ulike ferdselsårer ned fra Dovrefjell, blant annet avhengig av årstida. Da Pilegrimlsleia ble merket på nytt i 1997 valgte Oppdal kommune å merke leia gjennom Vårstigen, opp forbi Vårstigsætrene og ned i Drottningdalen, for så å følge Vinstradalen ned til bygda. Ettersom det er denne leia som er merka og tilrettelagt for ferdsel er det den som beskrives her

 

Det er ingen som vet når disse ferdselsårene først ble tatt i bruk, men den har antakelig blitt brukt så lenge det har vært folk i landet. Snorres Kongesaga forteller at Harald Hårfagre (850-933) kom over her med en stor hær på slutten av 800-tallet. "Nå samlet de to frendene en stor hær og drog avsted, først til Opplanda og så nordover gjennom Gudbrandsdalen, og videre nord over Dovrefjell. Da han kom ned i bygda (Oppdal) der, lot han alle menn drepe og bygda brenne". Pilegrimsferdene starta etter 1030 da Olav den hellige ble drept og pågikk til ca 1536

 

Den merka Pilegrimsleia krysser grensa til Oppdal og Trøndelag like ved toppen av Hjerkinnhøa. Her ble det i 1704 reist en æresport for kong Fredrik 4. Etter nedstigningen fra Hjerkinnhøa ligger Knutshøene (1690 moh) i øst. Knutshøene har i flere hundre år vært kjent som Nord-Europas rikeste plantefjell. Kongsvold fjellstue har stått til tjeneste for reisende siden 1600-tallet. NTNU driver Kongsvoll biologiske stasjon, som blant annet har ansvaret for Kongsvoll fjellhage, etablert i 1923 av botanikeren Thekla R. Resvoll. Nord for Kongsvoll følger Pilegrimsleden den kjente veisrekninga Vårstigen – se egen beskrivelse.

 

Etter å ha passert Vårstigåa svinger den merka Pilegimsleia av fra Vårstigen og inn på den gamle sætervegen til Vollasætra og Vårstigsætrene. 

 

Fra Haugtjønning er det tydelige spor etter ferdsel nordover høgste fjellet. I middelalderen ble det brukt 3 ferdselsårer: Drivdalen, leden framover Risberget og Vinstradalen. Leden framover fjellet er god å følge i godvær, men i skodde og uvær er det verre. Det var ved Allmannranden ved den gamle ferdselsåra fram over Risberget Håkon Magnusson Toresfostre omkom under rypejakta i 1095. Det var trolig også ferdselsåra framover Risberget dronning Margareta skulle følge da hun og følget hennes kom ut av kurs og kom ned i en dal i 1388. Derav navnet Drottningdalen.

Kart over Pilegrimsleden.

  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Foto ©  Anne Marit Aune