Tilbake til Turforslag

Torskemunn

Foto © Sigmund Rise

Brudespore

 I dag er det leia gjennom Vinstradalen som er merket. Ved Ryphusa er det et refugium i et av de gamle sæterfjøsa, dette brukes til kvile og overnatting. Leia går i lange strekninger etter den gamle sætervegen, og de vandrende passerer mange kulturminner på veien, blant annet gravfelt fra vikingtiden, kalkbrudd og kalkovner, steinbu ved Stenbubekken og alle sætrene i Vinstradalen. Vinstradalen er en tradisjonell og godt bevart sæterdal med et rikt botanisk mangfold. I forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1996 ble Vinstradalen plukket ut som et av de tretten høyst prioriterte kulturlandskap i Sør Trøndelag.

I Losgrenda passerer leia den gamle kongsgarden som Håkon Håkonsson lot bygge i ca 1260, som et ledd i å tjene ferdselen over Dovrefjell. Her var det både veitslehall og kapell. Det er tradisjon for at den gamle Loskirka sto i bakken øst for den gamle Driva stasjon.

Se kart og les mer om pilegrimsleia på www.pilegrim.info      

Sæterstiger i Loslia

Vinstradalen og Loe utmarkslag har ryddet og merket gamle sæterstiger i Loslia. Bakgrunnen for dette var at mange av de gamle ferdselsårene mellom bygda og sætrene på Loslia og Mælia var i ferd med å gro igjen. I tillegg er mange stedsnavn og gamle sætre der husa er borte, i ferd med å bli glemt.

Stigene er merket slik at de kan gås som rundturer. Underveis er det satt opp skilt med stedsnavn. Det er to startpunkt for rundturene, en i råket ved sausankegardene på Lo og en i råket mellom Håggån og Gissingran. På hvert av startpunktene er det satt opp ei kasse med en informasjonsfolder om sætrene og andre kulturminner man passerer på turen.

Tørst Pilegrim i solnedgangen

Foto © Sigmund Rise

Foto © Roger Bjerkan

Vårstigen

9 km fra Gammelholet i sør til Hesthåggån i nord. Fram til 1710 sto det som i dag er Kongsvoll Fjellstue ved Gammelholet. Den gang het fjellstua Hullet. Etter et jordras ble fjellstua flyttet til dagens plassering og fikk navnet Kongsvolden, navnet har tilknytning til Kong Fredrik 4.

På denne strekninga er dalen trang og når elva gikk stor, som for eksempel i vårflommen var det umulig å ferdes nede i dalbunnen. Da måtte ferdafolket opp i Lia og bruke vårstigen. Terrenget er bratt og berglendt, noe som gjorde Vårstigen både kjent og berykta. I 1704 ble det gjort storarbeid på vegen for å få han farbar med vogn. Da skulle Fredrik 4. med stort følge reise over Dovrefjell. Vårstigen var en del av hovedvegen mellom det sønna- og nordafjelske fram til nyvegen i dalbunnen ble bygd i 1850-åra.

Du starter turen ved Gammelholet, om lag tre kilometer nord for Kongsvoll. Det stiger jevnt fra starten opp mot Tingsvaet, som er Vårstigens høyeste punkt. Herfra er det storslått utsikt. Etter all sannsynlighet var det her Aasmund Olavson Vinje skrev diktet ”Her er så vent det kan meg grøta”. Her er det også gode sjanser for å se moskus på vestsida av dalen.

Fra Tingsvaet bærer det slakt utfor i lett terreng fram til Drivstusætra. På den lune setervollen er det fint å raste. Etter Drivstusætra klatrer stien noe bratt opp mot Vårstigåa. Nord for Vårstigåa tar du så ned Mærrabakken, den siste og kanskje verste kneiken langs den historiske kongeveien. Her kjørte de med både karjoler og store firehjuls vogner på kongeferder på 1700-tallet. Nesten utrolig at det gikk an å komme ned de glatte berga. Ved garden Nestavollan kommer du ned til E6, men vårstigen forsetter 3 km videre til Hesthåggån. I den nordlige delen av Vårstigen har Drivdalen idrettslag en av sine trimposter.

En tur langs vårstigen er en vandring gjennom et idyllisk landskap med bjørkeskog og blomsterenger, du har hatt flott utsikt til fjellheimen på andre sida av Drivdalen. Langs hele Vårstigen er det informasjonstavler som gir opplysninger om de stedene du passerer.

Drivdalen idrettslag arrangerer turmarsjen Embretmarsjen i den søndre delen av Vårstigen fra Gammelholet til Nestavollan 2. helga i juni hvert år. Den litt eldre garde kan velge å gå marsjen i den kortere  nordre delen av vårstigen. Embretmarsjen er til minne om Ingebrigt Sneve. Han satte ny rekord på styrkeprøven fra Trondheim til Oslo til fots for 70 år siden.

God tur!

 Pilegrimene fulgte ulike ferdselsårer ned fra Dovrefjell, blant annet avhengig av årstida. Da Pilegrimlsleia ble merket på nytt i 1997 valgte Oppdal kommune å merke leia gjennom Vårstigen, opp forbi Vårstigsætrene og ned i Drottningdalen, for så å følge Vinstradalen ned til bygda. Ettersom det er denne leia som er merka og tilrettelagt for ferdsel er det den som beskrives her

Det er ingen som vet når disse ferdselsårene først ble tatt i bruk, men den har antakelig blitt brukt så lenge det har vært folk i landet. Snorres Kongesaga forteller at Harald Hårfagre (850-933) kom over her med en stor hær på slutten av 800-tallet. "Nå samlet de to frendene en stor hær og drog avsted, først til Opplanda og så nordover gjennom Gudbrandsdalen, og videre nord over Dovrefjell. Da han kom ned i bygda (Oppdal) der, lot han alle menn drepe og bygda brenne". Pilegrimsferdene starta etter 1030 da Olav den hellige ble drept og pågikk til ca 1536

Den merka Pilegrimsleia krysser grensa til Oppdal og Trøndelag like ved toppen av Hjerkinnhøa. Her ble det i 1704 reist en æresport for kong Fredrik 4. Etter nedstigningen fra Hjerkinnhøa ligger Knutshøene (1690 moh) i øst. Knutshøene har i flere hundre år vært kjent som Nord-Europas rikeste plantefjell. Kongsvold fjellstue har stått til tjeneste for reisende siden 1600-tallet. NTNU driver Kongsvoll biologiske stasjon, som blant annet har ansvaret for Kongsvoll fjellhage, etablert i 1923 av botanikeren Thekla R. Resvoll. Nord for Kongsvoll følger Pilegrimsleden den kjente veisrekninga Vårstigen – se egen beskrivelse.

Etter å ha passert Vårstigåa svinger den merka Pilegimsleia av fra Vårstigen og inn på den gamle sætervegen til Vollasætra og Vårstigsætrene. 

Fra Haugtjønning er det tydelige spor etter ferdsel nordover høgste fjellet. I middelalderen ble det brukt 3 ferdselsårer: Drivdalen, leden framover Risberget og Vinstradalen. Leden framover fjellet er god å følge i godvær, men i skodde og uvær er det verre. Det var ved Allmannranden ved den gamle ferdselsåra fram over Risberget Håkon Magnusson Toresfostre omkom under rypejakta i 1095. Det var trolig også ferdselsåra framover Risberget dronning Margareta skulle følge da hun og følget hennes kom ut av kurs og kom ned i en dal i 1388. Derav navnet Drottningdalen.

Kart over Pilegrimsleden.

Foto ©  Anne Marit Aune