Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Historien til Drivdalen ungdomslag
Knapp venstre

Tilbake til historie

Drivdalen ungdomslag

 

Basert på Jon I. Rises artikkel: ”Spøk og alvor i Drivdalen Ungdomslag” i Bøgda vår 1982, side 4-9.

 

Drivdalen ungdomslag ble stifta 17. november 1894 og var det første ungdomslaget i Oppdal. I fylkeslaget Orkladal ungdomslag var det kun Innset ungdomslag som var eldre. Stiftelsesmøtet var på Sætrum. I lagets formålsparagraf står det at ”Laget har til formål å samle ungdommen dels til lek og dels til moro”. Videre står det at ”Berusende drikke og kortspill må ikke forefindes på møderne” Det skulle være diskusjoner, opplesning, foredrag og håndskreven avis. Det var ca femti frammøtte på stiftelsesmøtet, og det første styret besto av: Nils Fiske (formann), Ole Hanssen (nestformann), Ole J. Lien, Sigrid J. Rise og Dorthea Rise.

 

Fram til Dovrehallen ungdomslag på Engan ble stifta i 1923 og Båggåstronda Ungdomslag i 1925 var medlemmene helt fra Kongsvoll og Åmotsdalen til Mjøa, Ørstad og Hoel. 

 

Lagsavisa Drivdølen gir oss innblikk i det indre livet i ungdomslaget. Her var det naturlig nok skrevet mye om ulike hendelser i kretsen, men vi ser også at miljøet i ungdomslaget var sterkt engasjert i politiske saker som stemmerett, kvinnesak og alkoholpolitikk. Drivdølen er i dag oppebevart på skolen.

 

I begynnelsen var møtene holdt rundt om på gardene, men behovet for et eget ungdomshus meldte seg raskt. 4. desember 1897 ble ungdomshuset Skogheim innviet. I begynnelsen var huset i bare en etasje, men en liten gang og et trangt kjøkken med galleri over, festsal og ei lita scene. I 1922 ble huset påbygd med en etasje. Det ble ny festsal og bedre scene. Gammelhuset ble kjøkken, matsal og garderobe. I 1930 ble det gravd egen brønn til ungdomshuset, før dette bar de vannet fra Vinstra, noe som kunne være en hustrig affære vinterstid. Alt arbeidet med bygging og påbygging ble gjort på dugnad.

 

Blant formennene i ungdomslaget kan nevnes Engel Meslo og Hallvard Nerlo. Dette var kjente kulturpersoner i kretsen, Engel var også lærer ved Rise skole og ble senere ordfører i Oppdal. Forfatteren og læreren Ola Setrom var også aktiv i ungdomslaget, både som taler, styrer for Drivdølen og som deltager i mange teateroppsettinger.

 

Foredrag var vanlig program på festene. Talere var blant annet Engel Meslo, Oppdalsprest Rolf Blaker, Ola Setrom, Ole J. Rise og mange flere. Det var også mange konserter med både spellemenn og sangkor, og av og til var det også filmframvisning. I tillegg til underholdning utenfra var det gode spellmenn også innad i laget, blant anna Ola Nerlo, John A Lo (Jo Nordigard),Ole O. Rise (Kalvhåggåguten), Sivert O. Rise og Alfred Lo.

 

Det ble framført amatørteater og revyer både av laget selv og av teatergrupper fra andre ungdomslag. På samme måte som teatergruppa i Drivdalen ungdomlag gjestet andre ungdomslag med sine oppsetninger. I 1939 gjestet faktisk Det norske tester Skogheim med ”Medmenneske” av Olav Duun.

 

Mange gode revyviser ble skrevet av lagets medlemmer, blant annet av Hallvard Nerlo, Erik S. Lo og Hallvard Håker. Hallvard Nerlo skrev også teaterstykket ”Vårsøg” som ble framført i 1939. Laget hadde også eget sangkor i en periode, ”Rislom”, med Ola Setrom som dirigent.

Ungdomslaget arrangerte turer både sommer og vinter, gjerne med konkurranser i hopp og utforrenn. Om kvelden var det dans på Skogheim.

 

Det ble avholdt kurs i folkeviseleik flere ganger. I 1929 hadde Orkladal ungdomslag lagslederkurs på Skogheim, med deltagere fra ungdomlaga i hele fylket. Om dagen var det opplæring i lagsarbeid, amatørteater og folkeviseleik, og om kveldene var det ungdomsmøter for alle som ville.

 

Etter at mange Drivdalinger ble ramma av spanskesjuka rundt slutten av 1. verdenskrig ble søster Sigrid Håker ansatt og lønnet av ungdomslaget. Etter hvert ble husmorlaget og helselaget med for å finansiere denne ordninga. Sigrid Håker var ansatt i 20 år fram til 1939, da ble ordninga avskaffa.

   

Tyskerne tok Skogheim og lagskassa under 2. verdenskrig. I denne tida hadde laget møter og arrangement rundt om på gardene. Det første møtet etter freden ble holdt 10 juni 1945 på Rise bedehus. Etter mange dugnadstimer med vask og vedlikehold kunne så Skogheim tas i bruk igjen.

 

I 1965 ble ungdomslaget nedlagt. Kretsen fikk tilbudet om å overta Skogheim. Det forelå planer om å restaurere Skogheim til forsamlingshus for kretsen, men interessen dabbet av og i 1969 ble Skogheim solgt til feriested. 

 

 

Skogheim 1916

1. maitoget til Rise jerbanearbeiderforening