Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Moskusokse er fredelige dyr.

Moskus i Drivdalen

Moskuskalv ca. 6 måneder gammel.

Moskuskalv ca. 6mnd. 

På Dovrefjell blir moskusen kjønnsmoden når den er 2 år i motsetning til 3-4 år i Arktiske strøk.

 

Kuene får normalt en kalv pr. år men tvillingfødsler kan forekomme.

 

Parringstiden er mellom juli og september og kalvinga skjer omtrent 8-9 måneder senere i april-mai.

 

Kalven dier i ett år, men kan spise gress allerede en uke etter fødselen.

Som hos ku har moskusen fire spener.

Moskusoksen (Ovibos moschatus) (Saueokse)

 

Moskusoksen er et pattedyr med lang tykk pels. Fargen er mørk brun, gulbrun på snuten og nakken,  og hannene lukter sterkt..

Moskus tilhører klauvdyrfamilien, men har mer til felles med sau og geit enn med storfe.

Begge kjønn har lange bøyde horn som vokser bare om sommeren

 

Moskusoksen veier normalt 3-400 kg mens kuene er ca. 100 kg. Oksene har en kroppslengde på 230-250 cm og en skulderhøyde på 145 cm, mens kuene blir 210-230 cm lange med en skulderhøyde på 130 cm.

Moskusen kan bli inntil 20 år gammel.

Under parringstiden konkurrerer hannene om hunnene og en voksen okse driver de andre hannene ut av gruppen.

I denne tiden er flokkene fast organisert med en dominerende okse i hver flokk som består av en håndfull kuer og noen ungdyr. Oksen parrer seg med kuene i flokken når tiden er inne. Andre voksne okser tolereres ikke i nærheten i denne tiden, men som hos så mange andre arter blir dominerende hanner stadig utfordret.

Dette foregår som et fastlagt rituale. Oksene prøver å vise seg frem så fryktinngytende som mulig for hverandre. De gjør seg så høye og store som mulig. De går på stive bein og forsøker å vise bredsiden sin til rivalen.
Hvis den ene oksen allerede her merker at han er underlegen kan han trekke seg tilbake.

 

Hvis ingen er villig til å trekke seg går kampen over i neste fase: Dyrene rygger til hver sin kant med hodene svingende fra side til side. Når de er rundt 30-40 meter fra hverandre stanser de opp, senker hodene og samtidig galopperer de mot hverandre i full fart. Uten å nøle eller bremse opp braker de sammen panne mot panne. I stille vær kan dette smellet høres på lang avstand. Enkelte ganger kan det gå galt og disse sammenstøtene kan gi en okse dødelige skader.
Dette kan fortsette i flere runder helt til den ene oksen gir seg.

 

 

 

Moskusen er drøvtygger og om vinteren må den grave gjennom snøen for å nå ned til maten som er lav, mose, busker og gresstuster. De oppholder seg da helst i høyden hvor snøen blåser bort. På denne tiden går moskusen på sparebluss og lar seg snø ned når uværet er som verst.

Om våren trekker moskusdyrene ned til bjørkeskogen i dalen hvor de kalver og spiser bjørk, gress og diverse andre planter.

Hvor kommer Moskusen fra?

For flere tusen år siden levde moskusen i Skandinavia, Nord Europa, Canada, Grønland, Alaska og Russland men ble etter hvert utryddet, sannsynlig på grunn av menneskelig jakt. Bare i Canada og på Grønland overlevde den.

 

I 1930 ble den første gruppen med moskus gjeninnført til Dovrefjell fra Grønland. I løpet av krigen ble moskusen imidlertid utryddet på Dovrefjell, fordi folk jaktet på den i det skjulte for å spe på det ellers sparsommelige matforrådet..

Moskusoksen er fredelige drøvtyggere.Moskusokse som beiter fredelig ved Kongsvold i Drivdalen.

Moskusene tåler meget lave temperaturer (-50 grader celsius) på grunn av den lange tykke ulla. Den mister ikke all ulla, men den mister underulla eller bunnulla i mai- juni. Ulldotter blir da hengende igjen i kratt og på greiner i området hvor moskusen ferdes og det er da vanlig å finne store ulldotter hengende på kvister og greiner langs stiene  Noen fugler finner det til og med gunstig å bruke denne ulla som isolasjon i sine reir.

 

Pelsen som består av bottenull og ragg  minner mest om villsau.

Moskusulla som dyrene har innerst mot huden regnes for det ypperste som finnes av isolerende ull.

Mellom 1947 og 1953 ble det satt ut 23 dyr til sammen og denne bestanden har overlevd frem til våre dager.

Moskusens kjerneområder er i dag, som da de ble sluppet ut fra Kongsvoll, fjelldalene vest for jernbanelinja (Kaldvelldalen, Stroplsjødalen, Nystugudalen,  og Stølådalen).

I Skandinavia er det gjort flere fossilfunn av moskus,

7 til sammen, som er analysert til å være minst 40.000 år gammel.


Inntil en tysk nordpol ekspedisjon oppdaget moskus på Nordøst-Grønland i 1869 var moskusen et historisk fenomen i den vestlige verden. 

Fredelige drøvtyggere

Moskusen i Drivdalen

Foto © Randi Rise

Foto © Sigmund Rise

Foto © Sigmund Rise

Foto © Attila Korbely

Er moskus farlige?

 

Moskuser er sosiale dyr som lever i små flokker, vanligvis rundt 10–20 dyr, men noen ganger flere. Vinterflokker består av voksne av begge kjønn så vel som unge dyr, og er gjerne større enn sommerflokkene.

Flokkene er kjent for å gå i forsvarsformasjon, en rund sirkel med ungene innerst, når de føler seg truet.

 

Moskusen er en fredlig planteeter som nesten aldri angriper uten å ha blitt provosert til det.

En ting som klart skiller moskusen fra andre store planteetere som elg og reinsdyr er at den ikke flykter når mennesker nærmer seg.

I stedet samler flokken seg med hornene vendt mot den potensielle faren.
Den generelle minsteavstanden som blir anbefalt er minst 200 meter. Holder man seg mer enn 200 meter unna dyrene er man som regel helt trygg.


Når man kommer nært innpå moskus er det første de gjør hvis de føler seg truet å trekke seg sammen og danne ring med de største dyra ytterst. Hvis de føler seg ytterligere truet kan et dyr i flokken begynne å gni hode mot beina og blåse i nesen. Dette er første advarselen, og du bør da trekke deg rolig tilbake.

Hvis du fortsetter å gå nærmere kan et av dyrene gjøre et utfall mot deg, et såkalt skinnangrep. Dyret galopperer da i stor hastighet imot deg, men stopper brått opp et stykke unna. Dette må regnes som siste advarsel og hvis du ikke tar advarselen på alvor og trekker deg rolig tilbake er det ikke moskusen sin feil om noe skulle skje.

Moskusen kan komme opp i en hastighet på 60 km i timen, så det nytter ikke å løpe fra den.

 

Vær spesielt oppmerksom på kuer med kalv og enslige okser. En mor vil alltid beskytte avkommet sitt, og en enslig okse kan være utstøtt av flokken og kan derfor være i dårlig humør, og går til angrep på hva som helst. Noen utstøtte hanner kan også forlate kjerneområdet og dra ut på vandring.

Man må  ha respekt for disse dyrene.

Husk: minimum 200 meter sikkerhetssone.

 Kraftige horn, stor vekt, robust kroppsbygning og høy hastighet gjør at de ikke er å spøke med.

Moskus  i Drivdalen og på Dovrefjell. Musk ox at Dovrefjell, Norway.

Foto © Randi Rise

Best å lese informasjonen nøye før man går inn i moskusens rike.

Moskus ved Kongsvold

Moskuskamp

Moskuskamp

Foto © Attila Korbely