Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus.
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

OASE – prosjektet i Drivdalen 1991 - 2012:

         

- utvikling og samhandling i lokalsamfunnet -

 

Av Aud Ingrid Aune

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prosjektet

 

Lønset og Drivdalen ble prøveprosjekt for OASE-tanken. De ble valgt fordi disse kretsene hadde et godt sosialt nettverk som ville dette. Behovet for eldreboliger i nærmiljøet var også kartlagt her.

Drivdalingene grep sjansen for å møte diskusjonen om nedlegging av skolen. Kommuneøkonomien var dårlig, og nye skolereformer var på gang. 6-åringene skulle inn i skolen, og heldagsskolen var aktuell. Det blinket blålys for grendeskolene. Alternativet i Drivdalen var at barnehagen måtte ut av skolens lokaler, der de hadde hatt tilhold siden oppstart i 1973.

Etter en rekke samarbeidsmøter mellom kommune, skole og krets ble det fattet vedtak om å dele utbygginga i Drivdalen i 2 trinn.

 

Byggetrinn I    med    

- omgjøring av 1. etg på skolebygget

- tilbygg barnehage

- tilbygg skole-/kretskjøkken i tilknytning til gymsal

Byggetrinn II  med  - bofellesskap for eldre

OASE-prosjektet ble startet i 1991. Hovedmål var å skape et levende lokalsamfunn med forebyggende helsearbeid gjennom tilretteleggingstiltak i nærmiljøet, og med etablering av Omsorgs- og aktivitetssenter i sentrum.

OASE ble lansert av dr. Per K. Angen i 1991.

Han var pådriver, og ideen var å gjøre skolen i kretsen til det naturlige midtpunkt.

OASE ble nedfelt i kommune-planen for Oppdal kommune i 1992.

Et prøveprosjekt ble finansiert med midler  fra Helsedirektoratet, samt at Oppdal Helselag bidro med

kr. 300.000,-.

 

OASE-prosjektet hadde som mål å stimulere omsorgspotensialet i nærmiljøet (les: frivillighet!) ved  å forebygge behovet for tjenester fra det offentlige, - bygge bru mellom generasjonene, få mer samhandling blant folk, og som ville virke som forebyggende helsearbeid. En ønsket å gjøre omsorgstjenestene mer områdebasert rundt om i kommunen. Skolene kunne praktisere ”omsorgsfag” med eldreboliger i nærheten. (Drivdalen skole hadde allerede ”praksisplasser” ute i heimene hos eldre før OASE-tanken ble lansert!)

Det skulle arbeides for å finne samarbeidsformer på kretsnivå som kunne utløse prosesser av vital betydning for lokalsamfunnets og kommunens framtidige utvikling.

 

”Prosjekt OASE burde være den mest radikale modell for utprøving av sosialt nettverk og helse som til nå er utprøvet i Norge.  (Per K. Angen 1991)”

Byggetrinn I

 

Da mobiliserte drivdalingene og tok ansvar for egen framtid. Det var ikke flertall i kommunestyret til å bruke penger på nye prosjekter i kretsene. Klarsignal ble omsider gitt i 1993, under forutsetning om at prosjektet ikke skulle koste kommunen  mer enn tilskuddet som ble gitt!

 

1. etg. skolen

Ei prosjektgruppe ble satt ned, og planer ble lagt. Idèdugnader og samarbeidsrunder ble holdt. Byggearbeidet startet i mai 1994. Drivdalen Barnehage stod som byggherre for hele prosjektet. Hele 1.etg. på skolen ble bygget om, slik at ”allrommet” ble til oppholdsrom og kontorer for lærerne. Det gamle lærerrommet samt korridoren ble til klasserom og skolebibliotek. Barnehagen fikk overta ”1.klasserommet”, og i tillegg ble bygningen utvidet med et tilbygg på ca. 80m2 til sammen for skole og barnehage.

 

LH-bygg stod for utbygginga, og sammen med hjelp fra Skap-M (sysselsettingstiltak/ arbeidsformidling) ble det lagt ned en enorm dugnadsinnsats.

I løpet av 11 måneder var ombygging/restaurering ferdig. Tilbygget ble nå gitt til Oppdal Kommune mot at barnehagen ble sikret gratis leie i 20år med mulighet til å forlenge avtalen.

Høsten 1994 startet ombyggingen av skolen. Her fra bygging av Kretskjøkkenet i 1995, Tor Olav Riise og Arne Mjøen.

Harald Håker og Finn Lømo deltar på dugnad på Kretskjøkkenet, 1995.

OASE-utvalget

Nå ble prosjektgruppa for OASE lagt ned, og OASE-utvalget ble opprettet. Dette er det samme som dagens OASE. Her ble det gjort avtaler mellom skole, kommuneadministrasjon, barnehage, lag og foreninger, for at alle skulle føle at de fikk noe igjen for den enorme dugnadsinnsatsen som ble lagt ned.

Retningslinjer for bruk ble nedfelt. Det var viktig å få på plass kjøreregler for alle.

 

Neste post på programmet var:

 

Skole-/kretskjøkken

 

Da kjøkkenet skulle bygges, var det igjen penger bare til råbygget. Resten av bygget ble finansiert med tilskudd fra lag og foreninger, samt at det ble søkt kommunen om et lite tilskudd. Gamle lagskasser fra nedlagte lag kom fram i denne tida. Nevnes må at Lo og Rise Feavlslag finansierte kjølerommet! – Det vart råd med alt til slutt!

 

Det gamle ”kretskruset” fra Fossem og Rise fikk plass på kjøkkenet, og med ny oppvaskmaskin var det mulig å lage mat og arrangere lag for 150 middagsgjester. Forsikringstaksten ble på kr. 350.000,-. Det sier litt om dugnadsinnsatsen som ble utført! I alt ble det lagt ned ca. 1500 timer før Byggetrinn I var vel i havn. Både lærere, elever og dugnadsfolk fikk kjørt seg i disse 11 månedene. Det var ikke bare enkelt å drive skole og barnehage denne tida. Men alle viste stor fleksibilitet, og resultatet var alle strålende fornøyde med.

 

Nevnes må også at til alle dugnadsøkter kom det kaffe- og matfat fra dugnadskvinner. Om det var lange og slitsomme økter, så var dette med på å styrke den sosiale sida.

Dugnadsbaser for Byggetrinn I var Idar Jostein Heggvold, Thor Olav Riise og Jo Skorem. Lars Rise var prosjektmedarbeider i OASE-prosjektet. – Dyktige karer som stod på for fullt, og som har en stor del av æren for at utbygginga kom så vel i havn.

 

- SÅ kunne drivdalingene lene seg tilbake og si ”DET VAR DET” !!?? – Nei! Nå var det å fylle huset med aktiviteter! Videre stod Byggetrinn II for døra – Drivdalsheimen.

Til alle dugnadsøkter kom det kaffe og mat fra dugnadskvinner.

Byggetrinn II, DRIVDALSHEIMEN

 

Beslutningen om å bygge bofellesskap for eldre ble tatt på grunnlag av en spørreundersøkelse blant alle ”eldre” i Drivdalen i 1992, - om hvor de kunne tenke seg å bo om de skulle få behov for annen bolig i eldre år.

 

Oppdal kommune støttet også planene ved å gi den kommunale lærerboligen til OASE-prosjektet vederlagsfritt for ombygging til eldreboliger. Utbygginga ble organisert gjennom Drivdalsheimen BA, et samvirke av lag og private. Andelskapitalen var på kr. 290.000,-. Lån fra Husbanken på kr.----  Tilskudd fra Staten via Oppdal kommune kr. 90.000,- pr. leilighet (i alt kr.630.000,-). Dette var den tids ”gulrot” for å bygge omsorgsboliger i bofellesskap.

 

Våren 1995 startet vi på’n igjen, nå med et budsjett på 3,7 mill. kroner.

- Og en enorm dugnadsinnsats ble lagt ned også her. Byggefirmaet (LH-bygg) og dugnadsfolket jobba side om side. Den gamle lærerboligen ble omgjort til 3 leiligheter pluss fellesdel, og i tilbygget var det plass til 4 leiligheter.

 

Dyktige dugnadsledere sørget også her for alt som skulle gjøres på dugnad, ble gjort. Leder for styret var Trond Meslo, og i byggekomiteen var Thorleif Jacobsen (bygg), Finn Lømo (finans), Idar Jostein Heggvold og Thor Olav Riise (dugnad).

 

I desember 1995 var det klart for innflytting i 7 leiligheter, med fellesareal som kunne benyttes av beboerne, hjemmetjenesten, lag og foreninger. Et lite bibliotek bestyrt av Oppdal bibliotek, ble det også plass til. Sokkelen ble innredet etter hvert, og her ble det bygget 2 leiligheter og kontorer for omsorgsbase. Alle leilighetene ble bebodd etter hvert. I kjelleren ble ”bakstkjillar’n” innredet med fullt utstyr, og var et tilbud til beboere, kretsens folk og skolen.

I 1995 var det klart for ombygging/tilbygg Drivdalsheimen. Dugnadskarer: Bjørn Heggvold, Jon Olav Ekrann, Tor Olav Riise, Odd Gunnar Horvli.

Åpning av Drivdalsheimen, desember 1995. Tor Olav Riise (dugnadsbas), Trond Mesloe (leder Drivdalsheimen), Monica Flor (helse og sosialsjef), Jan Vestnes (rektor), Bakk Eidså (arkitekt), Torleif Jacobsen (leder byggekomitè).

DUGNAD og den sosiale sida.

 

Dermed var Byggetrinn II også vel i havn, takket stor frivillig innsats. – Og tro ikke at det var småbarnsforeldre som bygget barnehagen, - og besteforeldre som bygget eldreboliger. Nei, alle deltok på alt!! Grunnen til at byggeprosjektene gikk så bra, var nok at det hele tida var folk i ledelsen som kunne sine saker. Dugnadsbasene kalte ut riktige folk på rett tid. De samarbeidet hele tida med fagfolkene, og loset det hele i mål.

 

Nok en gang må den sosiale sida nevnes.  Folk har møttest til felles tak til gavn for alle, med mat rundt felles bord underveis i dugnadsøktene. Vi som var med på dette, var glade for å kunne delta i dette fellesskapet.

 

Kretsens folk ble orientert om prosjektet hele tida gjennom en rekke møter. Det ble sendt ut meldingsbrev til alle husstander når det var noe nytt å melde. Det ble holdt idèdugnader og ekskursjoner. Da Byggetrinn I var fullført, var det mønsåskaffe. Da Drivdalsheimen ble tatt i bruk, var det visning og fest med stort frammøte. OASE investerte i  ei vogge  ”for å stimulere befolkningsveksten” i Drivdalen. Vogga har vært utlånt til alle som har ønsket å bruke den til sine nyfødte.

 

Skikkelig dugnadsfest ble holdt ved avslutningen av Byggetrinn II i februar 1996. Da møttes 140 gjester til middag og fest i gymsalen. I alt ble det anslått at ca.3500 dugnadstimer var utført. Vi feira at vi hadde fullført et byggeprosjekt på bortimot 6 mill.kroner, og at vi nå hadde en tidsmessig skole som ble senter for det meste av aktiviteter i Drivdalen.

 

Aktivitetsgruppa fikk nå jobben med å sy i hop aktivitetene sammen med rektor på skolen.

Av tiltak som ble satt i gang, kan nevnes OASE-trim, bibliotekkvelder, besøk av skole/barnehage på Drivdalsheimen, og omvendt fra Drivdalsheimen til skole/barnehage. Besøk i bakstkjillar’n av barna, aktivitetskvelder med sang, kultur og diskusjoner, besøk av kor, spelemannslag, Lions m.m.m. Det ble også oppstartet fotpleie. Fast hvert år var båttåsuppedag på skolen for alle eldre i kretsen, samt sæterturer om sommeren med rømmegrøt. Samarbeid om Drivdalskvelder og andre kulturarrangement. Drivdalens Gang ble drevet av skoleelevene.

 

Vaktmester på skolen ble tildelt ansvar på Drivdalsheimen, og arbeidet i nært samarbeid med rektor. 4H tok sin tørn utendørs i denne tida ved å fullføre fellesoppgaven ”Vakkert ved skolen”, som omfattet blomster, planering og beplantning.

Fra dona`sfæsta, februar 1996.

Mari Heggvold og Jo Skorem sørger for mat og drikke til dona`sfæsta.

OMTALE/BESØK

 

OASE-prosjektet vakte oppsikt etter hvert, og radio og aviser omtalte oss. Adresseavisen skrev i en reportasje i 1995 at dette måtte være norgeshistoriens dristigste dugnadsprosjekt! Mange en delegasjon ble mottatt og vist rundt, og mange lovord ble sagt om prosjektet.

OASE har gitt Drivdalen et aktivt og godt lokalsamfunn. Samholdet mellom folk i kretsen er styrket, og det sosiale nettverket fungerer, ble det sagt og skrevet. Prosjektet har involvert alle aldersgrupper, og alle har fått noe igjen. Folk har ansvar for hverandre og det blir mer samhandling mellom generasjonene.

 

Skolen er krumtappen i hele OASE-prosjektet, og den er et hus som benyttes av alle.

 

 

ETTERSKRIFT

 

OASE-tanken har vært førende for all aktivitet ved skolen siden prosjektet startet. Gjennom OASE-utvalget er samarbeidet videreført. Rektor ved skolen har vært koordinator. Lederne i de forskjellige lagene har hatt et nært samarbeid med rektor gjennom alle år. Det har vært utfordringer som er taklet etter beste evne. Skolens lokaler er mye benyttet til aktiviteter gjennom møter, trim og arrangementer utenom skoletid, og til gjengjeld har folket i kretsen vært raske til å tilby hjelp når skolen har hatt bruk for det.

 

Etter at nærbutikken dessverre ble nedlagt i juni 2009, og Driva Kro ble nedlagt høsten 2009, mistet folket i kretsen et samlingspunkt. Skolen bøter på det med å arrangere grendakafe på skolen, der skole og barnehage står for både servering og underholdning. Butikken var også sentral i formidling av nyheter om aktiviteter i kretsen. Dette er bøtet på ved at OASE-utvalget har satt opp oppslagstavle ved skolen. OASE-utvalget startet i november 2009 egen nettside, www.drivdalen.no ,som også tar for seg nyhetsformidling. Her har skole, barnehage, lag og foreninger sine egne meldingssider.

 

Landbrukskontoret i Oppdal kommune arrangerte ”Framtidsverksted” på Dovrehallen 29-30/1 2010, og det ble naturlig å ta ideene fra dette inn  i OASE-systemet. Bl.a har OASE-gruppa etablert en praksis med besøk hos nye beboere i Drivdalen, og velkomstgave til nyfødte innbyggere. En brosjyre om Drivdalen er utarbeidet. Arbeid med planlegging og regulering av et nytt boligfelt ved Tverrlina er også et resultat av grunneieres og OASE-gruppas arbeid. Framtidsverkstedet lanserte ca. 80 ideer for å utvikle kretsen.

 

Utviklinga på Drivdalsheimen har de siste åra gått i negativ retning. De fleste som flyttet inn i starten, er etter hvert gått bort. Etter som leilighetene har blitt ledige, har det ikke lyktes å få inn nye beboere. Pr. i dag er det bare to faste beboere. Drivdalsheimen har avtale med Oppdal kommune ut 2012 om dekking av husleie i tomme leiligheter. Det siste året har Oppdal kommune benyttet Drivdalsheimen som avlastningsplasser for hjemmeboende eldre. Dette har vært meget vellykket. Både ansatte, beboere og pårørende har uttrykt begeistring over tiltaket.

 

- - - - -

 

Mye mer kunne vært skrevet om OASE’s historie så langt. (Men OASE-arbeidet fortsetter så lenge vi har krumtappen, nemlig skolen!) Kanskje kan dette samles i et hefte etter hvert. Oppfinnsomheten var stor, og løsningene var det folket som var med på å utføre. Dette er lokalhistorie som det er vel verd å ta vare på!

 

( Aud Ingrid Aune, 2012)

 

Gang rundt juletreet på Drivdalsheimen. Skolen på besøk, desember 1995.

Finansiering:

 

Statstilskudd  

kr.   180.000,-

Tilskudd Oppdal kommune (6-åringer)

kr.   168.000,-

Lån  

kr.   360.000,-

Dugnad, Skap- M, tilskudd lag/foreninger,

egenkapital barnehagen      

kr.   730.000,-

Totalt     

kr.1.438.000,-