Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Dikt av Olav Marius VoldenKnapp venstre

Tilbake til kunst og kultur

Tørrfurua

 

Den står så høyt og fritt mot himmelranden,

en enslig kjempe over skogstillheten.

Den spriker svær og svart mot himmelbrannen

med nakne grener ut i ensomheten.

 

Den står og tørker for et skjebnens innfall

mens margen i dens stamme langsomt råtner,

og snart så er vel treet kun et vindfall

når opptært stammen for et stormkast brotner.

 

Men nye skudd står friskt i morgengryet,

for slekt skal følge slekt mot evigheten.

Av dem skal skogen atter gro fornyet

og sette livets segl på ensomheten.

 

                           Olav Marius Volden