Hør sangen med Drivdalen skolekor her.

Driva       

Av Endre S. Nisja

 

Inn ved Snøhettas mektige rygg,

danser er vår- vilter bekk.

Vokser og kjenner seg opplagt og trygg.

Klukker og skynder seg vekk.

Driva, forunderlig vakker du er,

leirfarget grå i flommen.

Kranset av vår- grønne busker og trær,

som hilser deg glad, velkommen.

Du flyter stilt i hver bukt og hver vik,

danser så stilt gjennom fosser og stryk.

Driva, forunderlig vakker du er,

fra Dovre til Sunndalsfjorden.

 

Går du langs Driva en midtsommer- kveld,

småbølger leker mot land.

Nynner om solskinn i dal og på fjell,

gløder i kveldssolens brann.

Driva forunderlig vakker du er.

Gylden i kveldssolens flamme,

skummer du fossende, mektig og svær,

langs snøhvite bjerkestammer.

Du flyter stilt i hver bukt og hver vik,

danser så stilt gjennom fosser og stryk.

Driva, forunderlig vakker du er,

fra Dovre til Sunndalsfjorden.

 

Dypt under dekke av islag og snø,

skjermet i vinterens drøm,

lyder en hvisken som aldri kan dø,

brus av din evige strøm.

Driva forunderlig vakker du er,

svøpt i din isblå kåpe,

gråter du stille, men smiler med hver

krystall- klar dråpe.

Du flyter stilt i hver bukt og hver vik,

danser så stilt gjennom fosser og stryk.

Driva, forunderlig vakker du er,

fra Dovre til Sunndalsfjorden.

Drivdalsvend

Av Astrid Volden

Mel: Hu hei, kor er det vel friskt og lett

 

Med synnavend æ oss kjøle vant

her i dala.

Det blæs mest allvei frå såmmå kant

oppi dala.

For øst- og vestavend kjem frå sør,

og nordave’nd tek itt slik han bør

her i dala.

 

Ja, om d’æ sommår inn vår og haust

her i dala,

så rese alt det som ve’nd tek laust,

her i dala.

Ja, hus og bila og folk og fe,

dem kosta Drivdalsve’nd fort med se

ned frå dala.

 

Når alt æ renska og vorte fløkt

ned frå dala,

sitt oss som overle’vd likvel trøgt

oppi dala.

Ni sentrum fæ dem tå over det

som oss i Drivdala ha ordna te

oppi dala.

 

Minn ve’nd tek au med se allslags drit,

 ned frå dala.

Den æ oss gla for å vårrå kvitt

oppi dala.

Oss sende krutrøk og CO2

og andre gassa så det lufta do

ned frå dala.

 

Na ve’nd gjer at det bli kjaurt for fort

oppi dala.

Her skvett det jamt både skit og lort

oppi dala.

Og bli det kontroll, da æ det gjort:

Da ryk det manggong et førarkort

oppi dala.

 

Minn Drivdalsve’nd kan bli god å hå

oppi dala:
Han renska opp ti kvar minste krå

oppi dala.

Oss livvvi minimalistisk godt,

æ takksam for at oss ha overstått

oppi dala.

Astrid Volden:

Det e' godt å kvile på Dovrefjell

Av Olav Gjærevoll

På gamle Vårstig er godt å rusle
og kjenne freden fra topp og tind.
Om verda ellers er kald og stusle'
gir fjellet varme i sjel og sinn.
Når e' vil bort ifra styr og stell

-
det e' godt å kvile på Dovrefjell

Det lyser gullgult av mjelt og myrklegg
og himmelblått av Veronika.
Her klager heilo, her skarrer ryp'stegg,
her kvitrer snøspurven likegla'.
Når natta fylles av fuggelspell

-
det e' godt å kvile på Dovrefjell.

Blant visne grasstrå i dvergbjørkheia
står lubben mogop og varsler vår.
Og oppå Snøhetta issoleia
mot himlen høger' enn andre når.
Når vidda farges av blomsterveld

-
det e' godt å kvile på Dovrefjell.

I bjørkelia veks turt og lushatt
så frodig hage du aldri så.
I hamrer høge med veggen stupbratt
sitt' bergabrura med sløret på.
Når sola daler en sommerkveld

-
det e' godt å kvile på Dovrefjell.

Der Nystuhøa mot himlen hildre
står viddemyra i snøulldrakt.
Som barneauer ei stjernesildre,
sjå reinrosheia i snøkvit prakt!
E' legg me' mjukt ned på måssåfell

-
det e' godt å kvile på Dovrefjell.

Hør sangen med Drivdalen skolekor her.

Hør sangen med Drivdalen skolekor her.

Drivdalen skolekor

Tilbake til kunst og kultur