Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Kunst og kultur

Drivdalsvend

Mel: Hu hei, kor er det vel friskt og lett

 

Med synnavend æ oss kjøle vant

her i dala.

Det blæs mest allvei frå såmmå kant

oppi dala.

For øst- og vestavend kjem frå sør,

og nordave’nd tek itt slik han bør

her i dala.

 

Ja, om d’æ sommår inn vår og haust

her i dala,

så rese alt det som ve’nd tek laust,

her i dala.

Ja, hus og bila og folk og fe,

dem kosta Drivdalsve’nd fort med se

ned frå dala.

 

Når alt æ renska og vorte fløkt

ned frå dala,

sitt oss som overle’vd likvel trøgt

oppi dala.

Ni sentrum fæ dem tå over det

som oss i Drivdala ha ordna te

oppi dala.

 

Minn ve’nd tek au med se allslags drit,

 ned frå dala.

Den æ oss gla for å vårrå kvitt

oppi dala.

Oss sende krutrøk og CO2

og andre gassa så det lufta do

ned frå dala.

 

Na ve’nd gjer at det bli kjaurt for fort

oppi dala.

Her skvett det jamt både skit og lort

oppi dala.

Og bli det kontroll, da æ det gjort:

Da ryk det manggong et førarkort

oppi dala.

 

Minn Drivdalsve’nd kan bli god å hå

oppi dala:
Han renska opp ti kvar minste krå

oppi dala.

Oss livvvi minimalistisk godt,

æ takksam for at oss ha overstått

oppi dala.

Astrid Volden:

Grautdall laget av Jarle Sætrumsmoen 
Sæterdør mala av Marit Bjerkås.

Grautdall laget av Jarle Sætrumsmoen

Sæterdør mala av Marit Bjerkås.

Gaupe i vinterlandskap.
Maleri av Karla Fjeldsetnes

Gaupe i vinterlandskap.

Maleri av Karla Fjeldsetnes

Høyreknapp

Hør sangen med Drivdalen skolekor her.

Drivdalen har og har hatt et rikt kulturliv opp gjennom tidene. Her ønsker vi å presentere et utvalg av kunstnere og kulturpersonligheter fra Drivdalen.

 

Den mest kjente drivdalskunstneren er Ola Setrom (1895-1946). Han ga ut diktsamlinger, romaner og noveller – alle på nynorsk. Han var sterkt knyttet til fjellet, og mange av dikta er lyriske naturskildringer. Mest kjent er romantriologien  ”Medan steinanen mel”, ”Eit år sviv rundt” og ”Når tuftene ryk” (1937-39)  som handler om brytningene mellom gammelt og nytt i bondesamfunnet i 1870-80-åra. Han fikk i 1937 Melsonprisen for ”Den raude logen” (1936). I tillegg til forfatterskapet var han lærer ved Rise skule 1921-1946. Læreren var en kulturperson i kretsen, han ledet gjerne an i politikk og foreningsliv, og var selvskreven høvedsmann ved større sammenkomster.

 

En annen lærer som bør nevnes er Engel Meslo (1874-1921). Han var lærer ved Rise skule fra 1903 til sin død i 1921, de siste årene var han også ordfører i Oppdal. Han hadde sterke kulturelle interesser og var spesielt interessert i lokalhistorie. Blant annet dro han rundt på gardene og registrerte skap og kister, og samlet mye materiale om rosemaling og treskjæring . Han var også en framragende taler, og holdt mange engasjerende taler blant annet i Drivdalen ungdomslag, der han også var formann.

 

Ungdomslaga:

De frilynte ungdomslaga i kretsen, Dovrehallen ungdomslag på Engan og Drivdalen ungdomslag på Driva var aktive aktører i kulturlivet. Ungdomslaga hadde både egne kor og teatergrupper, det ble oppsatt både revyer og mer seriøse spellstykker. Det var konserter og fester med dansemusikk, foredrag over aktuelle tema og av og til filmframvising.

 

Nerloskaran:

En av formennene i Drivdalen ungdomslag var Hallvard Nerlo (1892-1959). Han forfattet prologer, dikt og revyviser. Han skrev også et teaterstykke som het ”Vårsøg” og ble framført av ungdomslaget i 1939. Han var i tillegg en god korsanger med dyp bass. Hallvard var ungkar og drev garden Søsto Nerlo sammmen med sine to ugifte brødre Anders og Ola. Nerloskaran var kulturpersonligheter som var aktive i kulturlivet i kretsen alle tre. Anders Nerlo (1882-1963) var også flink til å synge. Komponist og  folkemusiker Edvard Bræin samlet flere salmer etter Anders. Han var samfunnsengasjert og hadde mange tillitsverv, han satt blant annet i kommunestyret for bondepartiet. Ola Nerlo (1888-1960) var en flink felespellmann. Olav Ivar Rise skriver i ”Kunst og kunstnarar frå Oppdal”: Av spelmenn frå seinere tid var det vel Ola Nerlo som stakk seg mest ut. Han var ein lun og hyggeleg kar, som når han var i riktig godlag kunne leike seg på ein uvanleg lett måte på fela. Han spela mykje saman med Jo Nordigard til dans og underhaldning. Han hadde uvanleg stor slåttekunne.”

 

Musikere:

Jo Nordigard (John A. Lo 1873 - 1944) spilte også fele. Han var også ungkar og bodde i Nordigard på Lo. I tillegg til å hjelpe først faren, så broren med gardsdrifta arbeidde han en del på anlegg, blant annet på Dovrebanen. Paul Olsen Loe (1872-1927) fra Losvollen er også omtalt i ”Kunst og kunstnarar”: ”Paul Olsen Loe (Losvolla) lyt og nemnast. På Kongsvold ville dei ikkje ha andre spelmenn når dei kunne få han til å spela på ball. Han vart urmakar og juvelér i U.S.A og døydde der.”

 

Treskjærere:

Sivert Fossem (1902- 1999 ) spilte også fele, men mest kjent er han for å bygge forseggjorte feler – han har blant annet laget mange flott dekorerte hardingfeler. Han var utdannet treskjærer og arbeidet som snekkerlærer, og var en fremragende finsnekker og treskjærer. I tillegg drev han både med rosemaling og kunstmaling. En annen framragende treskjærer var Jarle Sætrumsmoen (1910-2002). Han var utdannet fra Hjerleidske husflidsskole i Dovre og Statens kunst- og håndverksskole i Oslo. Han var snekkerlærer storparten av sitt yrkesaktive liv. Hans kone Nilsine Sætrumsmoen var også en flink håndverker, kjent for sine kunstvever, hun var dessuten styrer for Husfliden i Oppdal i en årrekke. En tredje treskjærer som bør nevnes er Emil Dalslåen (1906-1994) fra Sy på Vollom (Vammervoll).

 

Pensel og palett:

Det er flere som er flinke med pensel og palett i Drivdalen. Mali Anette Hoel er kjent for sine karakteristiske langbeinte figurer, og har blitt en populær kunstner med flere separatutstillinger i Oppdal kulturhus bak seg. Fra november 2009 er hun også avistegner i Opp, med ”Malis strek”.  Karla Fjellsetnes er selvlært maler, og maler oljemaleri med ulike motiv, mange hentet fra naturen omkring henne. Marit Bjerkås driver både med rosemaling, motivdekorasjoner på ulike treprodukter og oljemaleri. Randi Meland er en allsidig håndverker, kanskje mest kjent for rosemaling.

 

Skolen som kulturbærer:

Drivdalen skole er fremdeles en kulturbærer i kretsen. Elevene lærer musikk, sang, dans og drama, og står for hele eller deler av underholdningen både 17.mai, på juletretenning, juletrefest, generasjonsdag og andre arrangement gjennom året. Annet hvert år arrangeres det Drivdalskveld i samarbeid mellom skolen og kretsen. Dette er populære arrangement med mye god underholdning.

 

Lyrikere i moderne tid:

Også i moderne tid er det en lærer som er den mest kjente lyrikeren i kretsen. Astrid Volden (f. 1937), tidligere lærer ved Drivdalen skole, er best kjent for sine humoristiske illustrerte dikt som regelmessig har blitt trykt i Opdalingen siden 1970-åra. Astrids dikt er skrevet på gammeldags Oppdalsmål. Karsten og Jatru fra Nordigard er et artig ektepar som vi ofte møter i diktene. Dikt om disse to er samla i boka ”Verda has Karsten” (1994). I tillegg til humoristiske dikt skriver Astrid også dikt med vare naturskildringer og  refleksjoner over livet. I boka ”Inntrøkk og uttrøkk” (2007) finner vi ”kvardagsfilosofi og humor i lett blanding”. I 2005 utga hun boka ”Vandreng ti Oppdals-natur” i samarbeid med fotograf Einar Blikken. Tidligere har hun gitt ut de to diktsamlingene «Flammaband» og «Motvend». Astrid Volden er også kunstmaler. Motiva er gjerne henta fra naturen rundt henne, men hun maler også andre motiv, gjerne historiske.

 

Kulturinteressen er nok noe Astrid Volden har vokst opp med. Faren Olav Marius Volden (1910-1999) var en tradisjonsbærer utenom det vanlige. Han skrev ned mye om gamle skikker og bruksmåter. Han skrev også dikt. Astrid hadde også ei gammeltante som skrev dikt. Hun malte også.

Hun hadde studert  maling i Oslo. Det var også flere av søsknene som var flinke med dikt. Denne egenskapen kommer fram hos mange nålevende av Volden-familien også.

 

En annen lokal dikter var Borghild Heggvold (1922-2009). Hun var elev av Ola Setrom på Rise skule, og ble svært inspirert av ham. Hun skrev mange dikt med skildringer fra naturen og ble ofte spurt om å skrive og framføre prologer til arrangement i og utenfor kretsen.  

   

Revy:

Drivdalen teaterlag ble stiftet i 1997 som ei undergruppe under Dovrehallen ungdomslag. Til begynne med var de fire medlemmer, men det økte til 15 etter hvert. De underholdt rundt om i bygda med selvkomponert materiale. De deltok også på kurs og på Hemnefestival. Teaterlaget ligger for tiden litt i dvale, og venter på nye ildsjeler som kan være med på å blåse liv i laget att. Roar Håker forfattet storparten av både revyvisene og sketskjene.  Blant  de andre som bidro med tekst bør også Idun Forbregd nevnes. Noen av revyvisene de har skrevet er utgitt i revyviseboka ”En Jerusalems forstyrrelse” (Oppdal historielag 2008). Her finnes også revyviser fra ungdomslaga.

 

Ungdom fra Drivdalen har også vært aktive i revygruppa ”The stuping haukråks” i Oppdal ungdomslag. Her må spesielt Trond Hegdal nevnes. Med bakgrunn fra Haukråkene og senere som beboer i Virrevassdalen har han utviklet seg til å bli en veldig god og mye brukt stand-up komiker, som er god på å parodiere blant annet kjente Oppdalinger.

 

Historikere i moderne tid:

Ei anna viktig side ved kulturlivet er å ta vare på folkeminnene og lokalhistorie. Engel Meslo var nok blant de første kretsen som interesserte seg for å samle lokalhistorisk stoff, og mange har fulgt i hans fotespor. Ønsker spesielt å nevne lektor og historiker Kjell Haugland som er leder for Oppdal historielag og har vært  redaktør for historielagets årbok ”Bøgda vår” siden 1979. Han har skrevet flere artikler og bøker med lokalhistoriske tema, blant annet boka ”Oppdals historie – Hovudlinjer og tidsbilde” (2002). Historiker og bygdebokforfatter Ola Bjerkås er utflytta Drivdaling. Han har hittil gitt ut to bind av bygdeboka for Oppdal: ”Drivdalen” og ”Båggåstronda og Spælen”. Han har i tillegg gitt ut blant annet ” Annerledes nu da alt er nyt” om utskiftningene i Oppdal ca 1800-1915, og skrevet mange artikler i Bøgda Vår. Bygdbokforfatteren for bindene om sentrum i Oppdal, Per Odd Volden, er innflytta Drivdaling. Han har også skrevet mangel artikler i ”Bøgda Vår”, og i de lokalhistoriske heftene som Storskrymten spaserklubb har utgitt. Gammelordfører Ola P. Hoel må også nevnes blant lokalhistorikerne. Han har blant annet skrevet mange artikler til ”Bøgda vår”, og vært primus motor bak å få opp infotavler i den historiske Vårtstigen . I 1987 utgav Ola P. boka ”Styre og stell i Oppdal kommune 1837-1987”.

 

Musikklivet i dag:

Musikklivet i Drivdalen er variert også i dag. Trønderrockeren Terje Tysland har vært bosatt på småbruket Vetlenget siden 1989. Her har han også eget studio, og de senere åra har han hver sommer arrangert Hjemme te`n Terje – konsert på tunet i Vetlenget. Øyvind Storli Hoel er en knakende god bassist fra Drivdalen. 2007 – 2009 var han bassist i det verdenskjente rockebandet Bigbang. På det mer lokale plan ønsker vi å nevne Sivert Drivstuen, som er god på trekkspill og mye brukt ved lokale arrangement. I tillegg er han tittelpersonen i dansebandet Drivstuens, som har underholdt oss i snart 20 år

 

Er det noen du savner som burde vært nevnt i denne teksten?

Vi vil gjerne ha innspill   

Dikt av Astrid Volden
Drivdalen skolekor
Sivert Fossem
Dikt av Ola Setrom
Dikt av Olav Marius Volden
Dikt av Halvard Nerlo

Et lite utvalg av arbeidet til Sivert Fossem.

Maleri av Karla Fjeldsetnes

Dame på spark

av Mali Anette Hoel

Maleri av Mali Anette Hoel
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Dikt av Borghild Heggvold
Ola J. Rise