Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus.

Tilbake til sæterstiger

Knapp venstre
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Fra turstigen i Loeslia i Oppdal

Håggåsæterstigen –Stordalssæterveien

Foto © Marit Bjerkås

Rydding av stig—ved Klævstenan

· · Turtype: Gåtur

· · Parkering: Sving av fra E6 østover ved vannverket, ca 5 km sør for Oppdal sentrum, og følg Håggåvegen under jernbanen. Parker ved et råk ca 450 meter fra E6. Skilt med "Seterstiger i Loslia". Her er det ei kasse med kart/informasjonsbrosjyrer om turen.

· · Lengde: ca 5 km rundtur.

· · Vanskelighetsgrad: Middels

· · Merking: merket med blått

 

 

 

 

 

 

 

 

Stigen er merket, og det er satt opp stedsnavnskilt. Omtale av steder og sætre som passeres på turen:

 

Råket

 Dette råket har vært mye brukt av folk og fe gjennom lange tider. Den siste som gikk her daglig var Tora Holten, og fulgte sine 2-3 kyr oppi lia hver morgen og henta dem hver kveld. Kyrne åt og holdt busker og kratt nede både i råket og oppi lia.

 

Flatberget

var et yndet søndagsturmål, blant annet for Sigurd Hoel med familie.

 

Kluggun

Martin Rislien var noen år i Håggån. Han skar ned vedskog oppå Kluggun om vinteren, som vart nedkjørt med hest når kluggustigen var jevn av snø.

 

Slettlia

Var snau fra Flatberga i nord til Storfuruslette  i sør oppå geitbergåm, den tid kyrne til Knut Loe åt seg oppover fra Jelgrenda synna Håggån hele sommeren. Siste året disse kyrne beita i lia var sommeren 1959, siden har det grodd mer og mer til.

 

Håggåsætrin

Her har det vært sæter fra før 1825 da sætra nevnes i en grensetvist. Da Håggån ble delt i synner og nødder i 1844 ble også sætra delt, nødder hadde den nordre delen av vangen og synner den søndre. På den søndre vangen er det tufter etter et sæterhus som skal ha hatt både sæterbu og fjøs under samme tak. Synner Håggån sætra ikke her etter 1861, men vangen ble først slått og senere brukt til hestebeite. Nødder Håggån ble kjøpt av eieren av Synner Håggån i 1905.

 

Stordalssætra

Under garden Stordalen.  Denne sætra skal være anlagt i 1824. Her sto bare den gamle bua igjen da Bernt Granmo i 1931-32 bygde den opp igjen og tok den i bruk. Her står fortsatt sæterbua. Denne sætra ble brukt fram til 1960-åra, og var sammen med Losvollsætra den siste sætra som var i bruk av heimsætrene mellom Gissingerbekken og Losbekken.

 

Grindasætra

Tilhørte en husmannsplass under Gissinger som lå like ved E6 mellom Stordalen og Losvollen. Husmannsplassen ble oppretta før 1740, og ble en del av Stordalen da denne ble utskilt som eget bruk i 1898. Sætra ble nedlagt før 1860. Setra lå mellom Stordalssetra og Gissingerbekken, men i dag er det ingen (?) som vet nøyaktig hvor. Det går stig langs Gissingerbekken opp i Gissingerdalen.

 

Skiferdrifta i Gissingerdalen

Eieren av Gissingran Ole Fjøsne (Gjessengrin) begynte rundt 1900 å drive ut Takskifer i Gissingerdalen. Han satte opp husvære og hadde med seg 2-6 arbeidskarer i steinfjellet. 1910-1920 under Dovrebanens bygging var det særlig stor aktivitet. De fleste taka på jernbanens bygg mellom Dombås og Støren er tekt med Gissingerstein. Storparten av drifta foregikk om sommeren, mens nedkjøring av steinen foregikk hele året. Under 2. verdenskrig satte tyskerne russiske krigsfanger til å bære ned stein på ryggen fra Gissingerdalen. Gissingersteinen består av tynnere flak enn Klevstein, og ble klipt med steinsaks i stedet for å bli hugd. Det ble slutt på drifta her i 1954.

 

Haugasætra

Denne sætra ble kanskje først brukt av Gissingran. En sætervoll i Loslia tilhørende Gissingran nevnes første gang i 1714, i 1741 kalles denne Hansvangen. Senere ble sætra brukt av Gissingerhaugen som lå sør for Gissingran. Agnes Loe Dalen, sæterjente på Lossvollsætra i tida rundt 2. verdenskrig, skriver i Bøgda Vår 1995 at det ikke var sæter her lenger på hennes tid, vangen ble brukt til slåttemark. Hun kan huske et gammelt tømmerhus der, og ei lita bu som ble brukt av han som gjorde slåttonn der.  Husmannsplassen Gissingerhaugen var i bruk fra ca 1800- 1909. Sæterhusa ble kjøpt av Gissingran på auksjon i 1910 for 10 kroner, men ble ikke tatt i bruk.

God tur!