«Fanthulu», som ho blir kalla i dagleg tale, ligg nær Gottemsbrua og var luggum som kvile- og overnattingsplass for ferdafolk da allmannvegen gjekk her før 1868. Det var nok godt å kvile her for dei som skulle opp bakkane mot Isbrekka og vidare mot fjellet. Den gamle vegen kom over Vinstra ved Sandbrekka forbi Ekrann og dei andre Ris-gardane, som den gongen låg samla oppe i grenda. Den gjekk vidare sørover og nedover til den passerte i nærleiken av Fanthola.

 Det var mykje tater og mange fantefølgje den tida vegen gjekk her. Dei var stadig på reisefot og dreiv med ymse handverk og småhandel, men tigging var nok den sikraste levevegen. Dei tok aldri fast arbeid. Sume hadde sakene sine på ei handvogn eller ein kjelke, men dei fleste hadde hest og kjerre.

 Fant og tater var markerte og fargerike innslag i grenda når dei spreidde seg utover - med kjerringar og ungar på tigging medan karane tok på seg fortinning av koparkjelar, selde hestar og klokker eller laga knivar og dreiv knivhandel. Men dei vart sjeldan verande lenge. Fanten og tateren levde utafor det etablerte samfunnet. Dei vart oppfatta av fastbuande som så plagsame at det var oppnemnt

folk som hadde til oppgåve å jage dei uvelkomne gjestene ut or bygda. «Ståtarkongar» vart dei kalla, og var utstyrt med nødvendig reiskap for å utføre arbeidet sitt. Ståtarkongane var oppnemnde av kommunestyret og fekk betaling av kommunen.

 Enkelte av desse fantefølgja eller -slektene hadde sine kjenningar og meir faste tilhald i eldhus og liknande uthus på gardane. Men for mange var nok Fanthola god å ty til. På Statens fjellstuer på Dovrefjell var det spesielle «fantstuer» som desse reisande fekk bruke. Kor mykje fant det var som

rak på bygdene er det nok ingen som veit, for dei let seg vanskeleg registrere, men ei oppteikning over fant frå 1845 inneheld sju hundre namn.

 Hola er ei jettegryte som vart til like etter siste istida, da elvelaupet låg høgare. Sidan har elva grave seg ned dit ho går i dag. På stader der elva fraktar mye stein under vårflaumen, kan ho ha grave seg ned i fast fjell ca. ein millimeter per år. På 10.000 år skulle det bli omtrent ti meter.

Denne trimposten er med i Kommunekampen.

www.kommunekampen.no