Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus.

Tilbake til sæterstiger

Knapp venstre
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Gamle Losliveien - Meråket

Smegardsetra på Loeslia i Oppdal

Foto © Morten Heggvold

Smegardssætra

· · Turtype: Gåtur

· · Parkering: Sving av fra E6 ved Smegarden camping på Driva og følg Losråket over jernbanen. Parker ved bru over Losbekken. Skilt med "Seterstiger i Loslia". Her er det ei kasse med kart/informasjonsbrosjyrer om turen.

· · Lengde: ca 6 km rundtur, eller inkl Mælistigen ca 13 km.

· · Vanskelighetsgrad: Middels

 

 

 

 

 

 

 

Følg Loslivegen sørover i ca 1,6 til du kommer til skilt "Gammelsætra" - ta av og følg den gamle Loslivegen som tar av fra veien her og går videre på vestsida av dagens Losliveg. Stigen er merket, og det er satt opp stedsnavnskilt.

Når du kommer til Gammelsætra kan du velge å følge den gamle Loslivegen østover opp på Loslia. Med retur via Meråket gir dette en rundtur på ca 6 km. Eller du kan følged veileden videre sørover til Mælia og rundt til Loslia og ned Meråket, en rundtur på ca 9 km. OBS! Mælistigen er delvis ødelagt av ras, og inneholder partier som er litt krevende.

Fra Kjerkbakksætra følges rødmerket løype i retning trimpost Dugurdmålsteien i ca 300 meter til du kommer til skilt for Meråket. Derifra følges merket stig på skrå ned Loslia til startpunktet.

Omtale av sætrene og tuftene etter sætre du passerer på veien:

 

Gammelsætra

Nordvest på Gammelsætra ligger Utborhaugan, sagnet sier at uønska barn ble satt ut for å dø her  i gammel tid.

 

Nordigard skal ha sætra på den søndre delen, og Kjerkbakken på den nordre delen her. Kjerkbakken sætra kanskje her på midten av 1800-tallet før sætra ble flytta opp på Loslia mellom 1852 og 1873.

 

Sønnstølen

Søstosætra lå trolig her etter at de solgte Mælisætra i 1835. Det nevnes seterhus ved deling av Søsto i 1868. Det er uklart hvor lenge sætra på Sønnstølen var i bruk. Nede ved elva her ligger et gammelt kalkuttak.

 

Geitberga

Etter sagnet kasta Lossin geitkillinger utfor berga her, da han senere omkom i Føllklevdalen, ble det sett på som naturens hevn.

 

Føllklevdalen

Ole Bersvendsen (Lossin)Loe  som bodde på det lille bruket Tråbakken, (opp for Heggvollan) omkom her i 1868 da han kjørte ved med hest. Hesten gled og for utover berget, Ole fikk taumen rundt foten og ble dratt med.

 

Mælia

Alle på øvre Loe hadde sæter her på 1700-tallet. Oppsitteren i Nordigard betalte skatt av et engslett i Mælia alt i 1666. Fra 1769 bygsla de fem oppsitterne  på øvre Loe (Nordigard, Bekken, Nysto/Kjerkbakken, Søsto og Smegarden) seterhamninga i Mælia av fogden. Årsaken at de ønsket å bygsle et område de hadde brukt gjennom lange tider var å kunne nekte andres beitedyr adgang til området. I 1834 kjøpte Nordigard, Heggvollan, Bekken, Bortestun Bøe, Søsto og Smegarden Mælisætrene av kongen. Alle gårdene fra Loe som kjøpte sætre her i 1834 hadde solgt sætrene til garder andre steder i bygda innen 1848. I 1960-årene hadde reinen kommet over fra vestfjellet og sætereierne i Mælia søkte om reinsjakt, allmenningsstyret protesterte og mente at Mælia var en del av bygdeallmenninga som Oppdalsbøndene kjøpte av staten i 1857 . Denne saka gikk helt til høyesterett og endte med at Oppdal bygdeallmenning fikk medhold i at det kun var tomt til seterhusene og setervangene kongeskjøte fra 1834 gjaldt.

 

Bortestossætra

Den sætra tilhørte opprinnelig Bekken, men ble solgt til Bortesto Hol i 1839, og har siden tilhørt denne garden.

 

Ålbussætra og Bekkasætra

Ålbussætra tilhørte opprinnelig Søsto. I 1835 ble den solgt til eieren av Snøveshaugen, som solgte den videre til Ole O. Ørstad som solgte den til eieren av Utesto Ålbu en gang etter 1907. I 1956 ble sætra kjøpt av Bekkaløkkja som også eide Bekkasætra like nedenfor. Husa på Bekkasætra ble da revet og folket i Bekkaløkkja sætra på Ålbussætra etter det. I dag er denne sætra feriested, og blir kalt Løkkj-sætra. Vangen her og på Bekkasætra ble solgt til Bortesto Hoel i 1990.

 

Bekkasætra tilhørte på 1700-tallet Nysto, det vil si den garden som heter Kjerkbakken i dag. I 1793 ble bygselen på denne 1/5-del av Mælia overført Bortestun Bøe, som også kjøpte sætra i 1834. I 1880-åra ble sætra solgt til eieren av Nødder Bekken, og videre til Bekkaløkkja før 1932.

 

Liasætra

Denne sætra ble i 1817 bygslet av Heggvollan, som også kjøpte den i 1834. Da Heggvollan ble utskilt fra Nordigard i 1792 fulgte trolig ½-parten av sætra i Mælia med, for ved kjøpet i 1834 kjøpte Heggvollan og Nordigard 1/10 av Mæli-området hver. Sætra Heggvollan fikk skjøte på ble bytta bort til Sevald Olsen Sperstad i 1848, og videre solgt Rasmus Ingebrigtsen Skarsem samme år. I 1886 ble den igjen solgt til Peder Hågensen Lien. Lien eide sætra fram til den ble solgt til eieren av Synner Losgjerdet i 1954. Det ble sætra her fram til 1975.

 

Ørstadhaugsætra

Den 1/10 –parten av Mælia som Nordigard kjøpte i 1834, ble allerede året etter solgt til drengen Ole Larsen Loe. Det var han som anla sætra der den ligger i dag, i 1847 ble den solgt til Ørstadhaugen som siden har eid den.

 

Nestosætra

Dette er den gamle Smegardssætra som i 1848 ble solgt til Ingebrigt Svendsen Grøtte og Ole Johnsen Håkersløkken, disse solgte i 1887 sætra videre til Nesto Hoel, som siden har eid den.

 

Kløftsætra

Denne sætra ble etablert av Nordigard innen 1831, ½-parten ble solgt til Synner Losgjerdet i 1838, og videre til Nødder Losgjerdet i 1869. Ved overdragelsen av Losgjerdet til Erik Loe i 1935 ble det broren Ingebrigt som overtok Kløftsætra ettersom Losgjerdet hadde begynt å sætre på Vetlvonslægret. Ingebrigt leide bort sætra til Heggvollan, som kjøpte sætra av Ingebrigts enke i 1952. Det ble sætra her fram til 1965, i dag brukes vangen til fôrproduksjon.

 

Trolig fortsatte Nordigard å sætre på sin halvdel i noen år etter 1831, for det nevnes en setervoll under Nordigard på høgste Loslia i 1845,  men innen utskiftinga i 1860-åra var Nordigards halvdel i sætra nedlagt.

 

Fra Kløftsætra kan en følge en gammel traktorvei til Gissingerdalen. På veien dit krysses ei gammel vanngrøft som ble gravd for å lede vann fra kløftelva til Losbekken, for å få nok vann til å drive kverna som Nødder Losgjerdet hadde ved Losbekken like opp for der bekken renner ned i Vinstra

 

Smegardssætra

Smegardssætra ble flytta hit i 1870-åra. Det ble bygd nye sæterhus i 1936, og i 1984-85 ble det dyrka 18 daa. Det ble sætra her fram til 1975.  I dag brukes vangen til fôrproduksjon.  Resthaugen ble fradelt Smegarden i 1844, øverste del av vangen her skal ha tilhørt Resthaugen, men den ble aldri tatt i bruk av folket der.

 

Veslmorka

Sivert Heggvold født 1857 kunne huske at det var så tett med bjørk her at en ikke kunne snu en hest med redskap. Så kom folk fra Gauldalen og sætra her med geit, de brukte skogen til ysteved.

 

Nordigardssætra

Anlagt ca 1900 på en gammel sætervoll, trolig var det der den gamle Blissistølen lå. Denne gamle stølen vet man ikke noe om, men navnet lever gjennom Blissistølbekken som renner mellom Nordigardssætra og Smegardssætra. Det ble sætra her fram til 1981. I 1983 ble det nydyrka ca 20 daa her, i dag brukes vangene til fôrproduksjon.

 

Nerlossætra.

Flyttet hit senest i 1860-åra. Nedlagt i 1965.

 

Kjerkbakksætra

Sætra ble trolig flytta hit fra Gammelsætra en gang mellom 1852 og 1873. Sætra lå ubrukt mellom 1911 og 1938. Det ble bygd nye hus i 1941, og det ble sætra her til 1979. Fra 1975 til 1983 ble det nydyrka 45 daa her. I 1994 ble bua flytta til dagens plassering, tidligere lå den lenger nord på vangen der fjøset fortsatt står. I dag brukes vangen til fôrproduksjon.

God tur!