Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus.
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Sæterplassan

· Turtype: Forholdsvis lett fottur, noen bratte partier.

· Parkering: Ved steinhuset som ligger ved bommen til Sæterfjellet.

· Lengde: ca 500 m til Øver Sæterplassen. Stig opp til Sæterfjellet ca 1 km.

· Kart nederst på siden

 

Dette er en av turene som Dovrehallen grendalag har ryddet og merket.

Turen starter fra parkeringsplassen ved steinhuset i Sæteren, beliggende ved bomvegen opp til Sæterfjellet. Følg veien mot Sæterfjellet ca 100 meter. Rett etter ferista svinger stigen av fra veien. Stigen er merket opp til Sæterplassen—en tur på ca 500 meter. For den som ønsker en lengre tur er det mulig å følge stigen videre opp til toppen av Sæterfjellet. Denne stigen har tidligere blitt brukt til å transportere skifer ned fra fjellet, den er ikke merket.

 

Tekst om Sæterplassan skrevet av Kjell Haugland:

Vi står ved tuftene etter Øver Sæterplassen, husmannsplass under garden Sætra fra slutten av 1790-åra og fram til begynnelsen av 1900-tallet. De siste husmannsfolka her var Even Olsen Sæteren og kona Mari Estensdatter Ålbu, med barna Ola og Sigrid. Da Even fikk seg arbeid på den nye veien gjennom Midtbygda rett etter hundreårsskiftet, flyttet familien, og plassen lå folketom tilbake.

        Ola Sæteren skulle siden bli kjent som forfatteren Ola Setrom. I romaner og dikt har han skildret naturen og det gamle bondesamfunnet i Oppdal. Han begynte tidlig å skrive. I diktet «Barndomen», som han skal ha forfattet i 13–14-årsalderen, forteller han om sine første leveår her i Sæterplassen. Første strofen lyder slik:

 

        Eg levde høgt i lida

        dei aller fyrste år.

        Og ikkje seint gjekk tida

        der i min barndoms vår.

        Eg hev so mangt eit minne

        av både vondt og godt

        av harde og av linne

        av både ros og spott.

 

 

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Fra kveldstur til Sætersplassan som Dovrehallen grendalag arrangerte i 2010. Kjell Haugland forteller om historia til husmannsplassene.

Noen hundre meter nedenfor Øver Sæterplassen ser vi Ner Sæterplassen, der Bjørg og Haldor Sæteren bygde seg hus i slutten av 1980-åra. Her bodde det husmenn fra 1700-tallet og fram til ca. 1900. Den siste var Peder Stenersen, eller «Per Plassa», som han ble kalt i dagligtale. Per var en respektert og nok også litt skremmende person i lokalsamfunnet. Folk mente at han var ronkall – at han hadde overnaturlige krefter og kunne hjelpe folk og fe på mystisk vis i vanskelige situasjoner. Det går fremdeles mange historier om de magiske hjelperådene til Per, som skal ha fungert aldeles utmerket. Da Per døde i 1899, «miste Drivdalen dyrlækjaren sin og heile Oppdal sin beindoktor», skrev Ola Setrom siden.

        Mellom Øver og Ner Sæterplassen lå Midter Sæterplassen, Midtiplassen. Den var bebodd fra midt på 1800-tallet og til tidlig på 1900-tallet. (Midtiplassen er nå bebygd med ei hytte).

        De tre husmannsplassene i Sæterlia er minner fra en tid da Oppdal, som landet ellers, var i ferd med å bli overbefolket. Ennå var det jordbruk som gav folk flest et levebrød, men folketallet vokste raskt, og det ble for lite jord å dele på. Mange måtte ta til takke med husmannskår: De fikk lov til å sette opp ei stue og ha noen husdyr mot å hjelpe til på garden. Men for de fleste ble dette en heller kummerlig tilværelse, og når de etter hvert fikk mulighet til å emigrere til USA eller ta seg arbeid som industriarbeidere, tok de farvel med husmannsplassen – trolig med lett hjerte i de fleste tilfeller.

Bjørg Turid Sæteren leser dikt av Ola Setrom på Øver Sæterplassen.

Vi kan fortsatt se tufter etter husa på Øver Sæterplassen.

GOD TUR!

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Knapp venstre

Tilbake til turforslag