Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Skreabrua
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Parti fra Magalaupet i DrivdalenParti fra Magalaupet i Drivdalen

Foto © Sigmund Rise

        Tegninga av Skreabrua er laget av kunstneren og ingeniøren Bernt Lund og ble publisert i Illustreret Nyhedsblad i1862. Lund var anleggsleder da nyvegen gjennom Oppdal ble bygd rundt 1860, og han bruka fritida blant anna til å tegne gamle utleggsbruer i bygda (Skreabrua, Vinstrabrua og ei bru ved Kongsvoll).

        Den gir et godt inntrykk av hvordan man konstruerte bruer av denne typen – såkalte utleggsbruer: Tømmerstokker ble lagt ut fra land, lag på lag og stadig lenger utover elva, og lesst ned med stein på landsiden. Når avstanden mellom karene var blitt kort nok, det vil si en tømmerlengde, la man tømmerstokker mellom dem, med et dekke av bord eller plank. Så var brua ferdig.

        Utleggsbruer var en svært vanlig brutype på landsbygda i eldre tid. Men reisende mislikte og fryktet dem – noe vi godt kan skjønne når vi ser på bildet. Rekkverk mangler, dekket er kanskje glatt av fukt fra elva, og brua gynger ubehagelig sterkt når man skal over den med hest og vogn.

        Den gamle Skreabrua ligger høyt over Driva og er bygd for å tåle en skikkelig storflom. Den greide å stå imot de enorme vannmassene i Driva under Storofsen sommeren 1789, den verste naturkatastrofen som har rammet Midt-Norge i historisk tid. Da steg vannstanden mange meter over normalen, og trolig ble alle bruene over Driva i Oppdal ødelagt – med unntak av Skreabrua. Det fortelles at en mann gikk helt fra Auna og hit for å komme seg over elva.

        Vi ser at landskapet langs elva virker snauere enn i dag. Samme inntrykket gir andre foto fra denne tiden. Det var atskillig mindre skog og kratt den gangen, først og fremst fordi det måtte brukes ved til all oppvarming og matlaging.

 

We are now by the piers that remain after the old bridge Skreabrua. In the photograph we see how bridges of this kind were usually constructed in country areas in the past. Logs were laid out over the river in layers, with stones on the end as counterweights. When the distance between the two piers had become short enough, long logs covered with planks were laid out between them. Travelers disliked these bridges as they often lacked railings and would sway wildly when being crossed with a horse and cart.

Like sør for Magalaupet kan man se brukarene etter den gamle Skreabrua, som var ei utleggsbru. Dovrehallen grendalag er i ferd med et større arbeid for å synliggjøre stedsnavn og lokalhistorie på Engan, og har i samarbeid med historiker Kjell Haugland laget følgende tekst om den gamle utleggsbrua:

Her stod den gamle Skreabrua. Vi kan fremdeles se sporene etter brukarene og veien på begge sider. Men vi må nok regne med at mye av steinen i karene ble brukt da den nåværende brua ble bygd lenger sør.

.

 

Tegning utlånt av Oppdal historielag

Knapp venstre

Tilbake til turforslag