Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus.
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Vinstradalen

· Turtype: Biltur

· Lengde: ca 20 km fra E6 inn til Vetlvonin

· Kart nederst på siden

 

 

Vinstradalen er en sidedal til Drivdalen på østsida. Elva Vinstra renner ned i Driva ved tettstedet Driva og er grensa mellom grendene Lo og Rise.  

 

Vinstradalsveien svinger av fra E6 på Driva rett sør for brua over Vinstra elv. Dette er en bomvei med følgende priser:

 

Bil/traktor:                             kr  50,-

Minibuss:                                kr  50,-

Mc:                                           kr  20,-

Sesong:                                  kr 500,-

 

Veien går helt inn til Vetlvonin – hele 20 km fra E6.

 

Vinstradalen er en tradisjonell sæterdal. Vinstradalen med Vetlevonin og Elgsjølægret ble plukket ut som et av de tretten høyest prioriterte kulturlandskapa i Sør-Trøndelag i forbindelse med Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Området ble senere med i prosjektet ”Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag”.

 

I bakgrunnen for utvelgelsen heter det blant annet:

Landskapet i Vinstradalen oppleves som velstelt og vakkert. Det er fortsatt åpent, og det er få inngrep i dalen. Det er et stort mangfold av ulike velhevdede kulturmarkstyper, med stort artsmangfold, hvorav flere er sjeldne, og mange er kalkkrevende. Sammen med seterhusene, steingjerdene og den gamle seterveien gjør dette Vinstradalen til en flott dal å besøke.

 

Deler av fjellområdet i Vinstradalen -Vetlvonin tilhører det botanisk rikeste fjellområdet i Skandinavia, som strekker seg fra Sissihø til Knutshø. Deler av området er viktig for villreinen, og nord for Elgsjøen ligger et regionalt verdifullt våtmarksområde med høyt innslag av hekkende våtmarksfugler. Vinstradalen er også svært interessant med hensyn til forekomst av mineraler, hvorav flere er sjeldne og en har eneste kjente funnsted i Norge i Vinstradalen.

 

Brustølen ble bygslet som engslette av bøndene på Rise allerede på 1600-tallet. Det har vært sammenhengende sætring i Vinstradalen helt fram til midten av 80-tallet. Det er i dag hus på 20 sætre, og mange av de gamle sætervangene i dalen blir fortsatt holdt i hevd ved beite.

 

I nedre deler av Vinstradalen er det spor etter slåtteløkkjer. Slåtten i utmarka opphørte på 30-tallet. I dag er det beite med flere tusen sauer.

 

 

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Vetlvonin

Foto © Ola Lien

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Storfe og sau på beite holder landskapet åpent og vakkert.

Fra Storløkkja går det stig opp til Søstusætra – her finner du en av Drivdalen idrettslags trimposter. Idrettslaget har også en trimpost ved den gammle brua over Vinstra på Brustølen. Følg pilegrimsleden enten fra Storløkkja eller Brustølen. Denne posten flyttes opp på Brustølen om vinteren.

 

Vinstradalsveien krysser Vinstra ved Moabrua – her er det 40 meter ned i elva. Rett etter brua går veien til Moasætra av. Moen ligger som ei slags halvøy avgrenset av elvene Vinstra på vestsia, Kløftelva på nordsida og Fosselva på østsida. På Moen er det blant annet fint rypeterreng og det er fint å gå inn til Fossbua – ca 4 km fra der veien stopper ved Moasætra. Fossbua er ei lita bu som står åpen for fjellfolk.

 

Sør for Sprenbekken ligger det et oppkomme like ved veien som kalles kilden. Her er det bord og benker i stein, en trivelig rasteplass.

 

I Ryphusa ligger den enste sætra som drives på tradisjonelt vis i dag. Det er sætra til garden Ævær Sætran. Denne sætra ble nedlagt allerede i 1958, men sætringa ble tatt opp igjen i 1998 med produksjon av tradisjonelle sæterprodukter for salg.I sæterfjøset på Forbregdsætra i Ryphusa er det i dag et refugium for pilegrimmer.Fra Ryin går bomveien Bøasæterveien på 8,9 km inn til Vårstigsætrin. Denne veien er stengt for motorisert ferdsel, men man kan gå eller sykle her. Pilegrimsleden følger også denne veien. Videre framover dalen følger den stort sett Vinstradalsveien, bortsett fra mellom Brustølen og Storløkkja der den følger den gamle sætervegen på vestsida av elva.  

 

I Vetlvonin er det ei sæter – Vetlvonslægeret – som fra gammelt av var et driftslæger for sau. Fjell-lægrene utgjør et sjeldent og særpreget stykke kulturhistorie. Denne driftehavning var knyttet til visse lægerplasser spredt etter dalførene. På hver lægerplass var det ei enkel bu, som regel av stein. I disse buene holdt gjeteren til i havningstida, og driftefeet ble holdt samlet rundt lægerplassen.

 

I etterkrigstida ble det også bygd en del hytter her, til bruk ved reinsjakt og fiske. Det er Oppdal bygdeallmenning som er grunneier i Vetlvonin og Ryphusa. Allmenningsgrensa går ved Bjørkåssætra.

Megardssætra og Snøvessætra på Brustølen.

Foto © Ola  Lien

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Ola  Lien

Kilden

Vetlvonslægeret, bakerst til venstre i bildet.

GOD TUR!

Knapp venstre

Tilbake til turforslag