Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstre

Foto © Ola Lien

Brustølen

DIL har trimpost på Brustølen. Sommerposten ligger ved gammelbrua langs Pilegrimsleia ca 0,5 km fra Vinstradalsvegen

 

Det er nevnt tvister om slåtteland i Vinstradalen fra 1500-1600-tallet. I 1749 bygslet 7 oppsittere på gardene  Trenga, Holan, Risløkkja (nå del av Trenga), Noresto, Ekran, Megarden og Søsto (synner) på Rise sætre og havning på Moen og i Vinstradalen.

 

På Brustølen ligg det i dag sju sætre. Navnet støl i endinga her tyder på at det har vært sæter her allerede før svartedauden. Etter svartedauden lå Brustølen trolig brakk ettersom den dramatiske nedgangen i folketallet gjorde at det ikke lenger var nødvendig med sætre og beiter langt unna gårdene. Utover 1600-tallet steg folketallet kraftig, og Brustølen ble bygsla til slåtteeng i 1657.

 

 

 

Sætrene på Brustølen

Sætra var som en liten gard i miniatyr. Sæterbua var tredelt med oppholdsrom (bua) der sæterjenta og gjeterne bodde, arbeidsrom (skjæle) der storgryta som osten ble koka i sto, og lagerrom (kjillar) der ost, rømme og smør ble lagra. Fjøset der kyrne ble melka og lå om natta lå helt i utkanten av sætervangen og hadde utgangsdør for kyrne ut av sætervangen slik at kyrne ikke kom inn på vangen.

 

Grishuset hørte også med. Grisen var med til sæters for å ta seg av avfallet fra produksjonen. På sætervangen sto det i tillegg ei høyløe til å lagre det gode sæterhøyet i. På en del sætre var det også eget kalvhus og kokhus til ysting.

 

På Risjæresætra er det et gammelt steinfjøs, som er bygd inn i bakken med innvendige steinmurer. Fjøset ble restaurert rundt 1975.

 

Fra Brustølen følger pilegrimsleden den gamle sæterveien fram til Storløkkja.

De fleste gardene hadde fra gammelt av sæter, enten oppe i lia, eller over skogbandet. Her flyttet de opp med kyrne og geiter for de som hadde det, om sommeren for å utnytte beiteressursene i utmarka. Ungdyr, kalver og grisen var gjerne også med til sæters. På sætra var det vanligvis også et stykke innmark, en vang, som ble slått. Fôret ble lagra i ei høyløe og kjørt ned med hest på vinterføre.

There are mentioned several disputes over hay fields in Vinstradalen in the 16th and 17th century. In 1749, 7 farm owners from the farms Trenga, Holan, Risløkkja (now part of Trenga), Noresto, Ekran, Megarden og Søsto on Rise rented summer farms and land on Moen and in Vinstradalen.

 

Today, seven summer farms are located on Brustølen. The name “-støl” indicates that there have been summer farms here even since before the Black Death. After the Black Death, Brustølen probably lay fallow due to the dramatic population decline, which made summer farms and grazing lands far away from the main farms unnecessary. During the 17th century the population increased rapidly, and Brustølen was rented for hay land in 1657.

 

Most farms had a summer farm even before this time, either up in the valley sides above the farm or above the forest band. During the summer, the farmers moved their cattle and goats (at least those who actually owned goats) up there to take advantage of the grazing resources in the common lands. Young animals, calves and pigs were often also brought to the summer farm. On the summer farm you would usually also find some enclosed cultivated land/farmland which was mown to make hay. The fodder was stored in a hay barn before being transported to the main farm after winter conditions had settled in.

 

The summer farm was much like the main farm, only in miniature. The house on the summer farm was divided in three, with a living area, where the milkmaid and the shepherds lived, a workspace, which contained the large pot used to cook cheese, and a storage room, where the cheese, sour cream and butter where stored. The shed where the cows were milked and slept during the night was placed on the outer areas of the summer farm, and had the exit door for the cows facing away from the farm area, so that the cows could not enter the farm area.

 

The summer farm also contained a pig house (piggery). The pig was brought along to take care of the waste from the production. Within the farm area there would also be a hay barn to store the quality hay. Some summer farms also had their own shed for the calves and a dedicated cooking house for cheese making.

 

On the Risgjære Summer Farm you will find an old stone shed that is built into the ground, with interior stone walls. The shed was restored around 1975

Foto © Ola Lien

Knapp venstre