Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstre

Gissingran - this farm was probably cleared in the Early Iron Age (600 - 1000 AD). For several centuries, up until 1874, Gissingran was used as a breeding farm by the Drivstua lodge.

 

In Gissingerdalen (“Gissinger valley”), which lies up in the bare mountains straight up from the farm Gissingran, there is a shale quarry.  Shale, which was used as roof tiles, were extracted here as early as in the early 18th century and up until 1954. Early on, the shale was primarily used for roofing and the like on nearby summer farms. Around the beginning of the 19th century they began to process and shape the shale before it was used. The shale was cut with a large rock scissor. From the mid-1800s, shale was also sold outside of Oppdal, and several large public buildings were covered with shale from Gissingerdalen. The shale used was called “Gissingerstein” (Gissinger stone). Among these buildings was “the Care Foundation for Lepers” on Reitgjerdet in Trondheim. When Ole Fjøsne Gissinger, called “Gjessengrin”, came home from America and started his mining operation in the early 20th century, the extraction of shale started to increase.  He built a house in the mountains, and brought in between 2-6 guys to work in the quarry. In the period between 1910 and 1920, when the railroad was being built, the activity here was particularly high. Most of the roofs on the railroad buildings between Dombås and Støren are covered with Gissinger stone. Many of the farm houses in the area are also covered with shale from Gissinger.

 

Most of the mining went on in the summer, whereas the transportation of the shale went on the whole year through, by horse and snow sleigh. During the Second World War, the Germans extracted shale from Gissingerdalen, and they commanded russian prisoners of war to carry the shale on their backs, down the very steep hills from Gissinger. After the war, a German band wagon was used to transport the shale. In the 1950s eternit, or fibre cement, came into use for roofing, and the use of shale went out of fashion. In addition, the transportation of shale down from Gissinger was very strenuous, due to the lack of roads in the valley. The year of 1954 was the last year of mining of the shale quarry in Gissingerdalen.

 

 

Gissingran

Gissingerdalen

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Gissingran - denne garden ble trolig ryddet i yngre jernalder (600 - 1000 e.kr). I flere hundreår fram til 1874 ble Gissingran drevet som avlsgard under Drivstua fjellstue.

 

I Gissingerdalen som ligger opp i snaufjellet rett opp for garden, er det et leirskifferbrudd.  Der ble det trolig tatt ut takstein allerede tidlig på 1700-tallet og fram  til 1954. Den ble i starten brukt til taktekking og lignende på sætre i nærheten. Rundt starten på 1800-tallet begynte de å forme skiferen før bruk, den ble skåret til med ei stor steinsaks. Fra midten av 1800-tallet ble det solgt skifer ut av Oppdal, og flere store offentlige bygd ble tekt med Gissingerstein, blant annet ”pleiestiftelsen for spedalske” på Reitgjerdet i Trondheim. Da Ole Fjøsne Gissinger, kalla Gjessengrin kom hjem fra Amerika og starta steindrift på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppsving i drifta. Han satte opp husvære og hadde med seg 2-6 arbeidskarer i steinfjellet. 1910-1920 under Dovrebanens bygging var det særlig stor aktivitet. De fleste taka på jernbanens bygg mellom Dombås og Støren er tekt med Gissingerstein. Mange av husa på gårdene i området er også tekt med Gissingerstein.

Steinsaks

Gissingertakstein

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Storparten av drifta foregikk om sommeren, mens nedkjøring av steinen foregikk hele året med hest og skikjelke. Under krigen tok tyskerne ut stein i Gissingerdalen og de satte russiske krigsfanger til å bære stein på ryggen ned den stupbratte lia! Etter krigen ble det brukt ei tysk beltevogn til å frakte ned steinen. På 50-tallet kom eterniten i bruk til taktekking og takstein gikk av moten, i tillegg var det tungvint transport fra den vegløse dalen.1954 var siste året med drift i Gissingerdalen.

Knapp venstre