Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Foto © Ola Lien

Kilden

Du er nå ved et stort oppkom med helt rent drikkevann som ligger 940 meter over havet. Det har vært planer både om å legge rør ned til bygda for å bruke vannet som drikkevannskilde, og å tappe flaksevann her, uten at disse planene har blitt realisert.

 

Vinstradalen er en tradisjonell sæterdal og ble sammen med Vetlevonen og Elgsjølægret plukket ut som et av de tretten høyst prioriterte kulturlandskap i Sør Trøndelag i 1996, i forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.

 

Deler av fjellområdet i Vinstradalen-Vetlvonin tilhører det botanisk rikeste fjellområdet i Skandinavia. Her forekommer en rekke interessante plantegeografiske arter, bl.a. bisentriske arter, som vokser i to atskilte områder i Norge, og der Dovrefjella utgjør en vesentlig del av det sørlige utbredelsesområdet. Bare 30 arter i den norske floraen har en slik utbredelse. Dovrerublom er bare kjent fra sentrale fjellstrøk i Sør-Skandinavia. Dette er en sørlig unisentrisk art, det vil si at den bare er representert i de sørlige fjellområdene i Norge.

 

 

 

Gullrublom - en av de bisentriske  artene som vokser i Vinstradalen.

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Sau og storfe på beite i Vinstradalen.

Storfe og sau har ulik beiteteknikk og påvirker derfor plantesammensettingen i beitet ulikt. Storfe   beiter lite selektivt, dyrene skjelner ikke nøye mellom de fleste arter. Storfe foretrekker gras og urter mens treoppslag beites i liten grad. De beiter også på fuktig mark langs elver og på myrer, men de tar helst ikke sølvbunke slik at det ofte blir en markert tuedanning. Sau beiter mer selektivt og fører i sterkere grad enn storfe til at enkelte arter går fram eller tilbake. De foretrekker urter framfor gras, samt at de beiter lauv og treoppslag bedre enn storfe. Sau foretrekker tørre marktyper høyt i terrenget. Ved sambeiting utfyller sau og storfe hverandre ved at de har ulik beiteteknikk og ulike preferanser, i tillegg til at de beiter nærmere inntil hverandres gjødselflekker enn sine egne. Sambeiting fører slik til jevnere avbeiting og bedre gjenvekst, produksjon og  beitekvalitet.

You are now by a large seep/spring with completely clean drinking water, which lies 940 meters above the ocean. There have been plans to build a pipeline down to the population, to use the seep as a drinking water source, and also to bottle water directly from the source, but these plans have not yet materialized.

 

Vinstradalen is a traditional summer farm valley. In 1996, this valley was selected as one of the thirteen most important cultural landscapes/farmlands within the region of Sør Trøndelag, in connection with the “National mapping of valuable cultural landscapes”.

 

Parts of the mountain area of Vinstradalen-Vetlevonin belong to the botanically richest areas of Scandinavia. Here you´ll find several interesting plant-geographical species, among others bi-centrical species, that grow in only two separated areas of Norway, and where the Dovre Mountains constitute a significant part of their southern habitat. Only 30 species in the Norwegian flora has such a distribution.  “Draba daurica” is only known in central mountain areas of Southern Scandinavia. It is hence a uni-centric species, meaning it can only be found in the southern mountain areas of Norway.

 

Vinstradalen consist mainly of Cambro-Silurian rock which gives nutritious soil when weathering. Many minerals have been found here, several of these are rare: Artinite, Davidite, Diopside, Grunerite, Hexsahydrite,Malachite, Nesquehonite, Rutile, Uvaroite og Vesuvianite. Within Norway, Artinite has only been found in Vinstradalen.

 

Picture,top right: “Draba alpina” - one of the bi-centrical species that grow in Vinstradalen.

 

The calcareous soils in Vinstradalen create a large diversity of plant species. In addition, continuous herding of cattle and sheep has maintained much of the old grazing forest and the uncultivated grazing land.

 

Pictures, bottom: Sheep and cattle grazing in Vinstradalen.

 

Cattle and sheep have different grazing technique and hence they affect the plant composition of the grazing land differently. Cattle graze without much selection, the animals do not discern much between most species. Cattle prefer grass and herbs, while bushes and small trees are rarely grazed. They also graze on moist fields along rivers and on marshes, but they avoid tufted hair-grass, also known as tussock grass (lat. Deschampsia cespitosa), which leads to a significant formation of tussocks. Sheep graze more selectively and will to a larger degree than cattle lead certain species to increase or decrease in numbers. They prefer herbs over grass, at the same time they graze leaves and bushes better than cattle. Sheep prefer dry fields in high terrain. Through co-crazing, the different grazing techniques and different preferences of sheep and cattle complement each other. In addition, they each graze closer to each other manure spots than their own.

Co-grazing hence leads to smoother grazing, better regrowth, production and better quality of the grazing lands.

Vinstradalen består for det meste av kambrosiluriske bergarter som gir næringsrikt jordsmonn ved forvitring. Svært mange mineraler er funnet her, hvorav flere er sjeldne: Artinitt, Daviditt, Diopsid, Gruneritt, Hexsahydritt, Malachitt, Nesquehonitt, Rutil, Uvaroitt og Vesuvianitt. Artinitt har eneste kjente norske funnsted i Vinstradalen.

 

Den kalkrike grunnen i Vinstradalen gir et stort mangfold av plantearter, i tillegg til at kontinuerlig beiting med storfe og sau har bevart mye av den gamle beiteskogen og naturbeitemarka.

Knapp venstreKnapp venstre