Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Kulturlandskap

Vinstradalen og Loe utmarkslag

Vi som grunneiere føler et stort ansvar for å bevare det biologiske mangfoldet og kulturminnene i nærmiljøet vårt. Vi har derfor utarbeidet en skjøtselsplan for hele utmarkslagets område.

 

Et generelt sammendrag av skjøtselsanbefalningene i skjøtselsplanen er at den største trusselen mot de botanisk viktige naturbeitemarkene i området er opphør av beitedrift. Den tradisjonelle driftsformen er felles havning med storfe og småfe.  Et overordnet mål for skjøtselen blir derfor å legge til rette for at husdyrprodusentene i området fortsetter å beite med dyra sine i utmarka. Det må finnes gode løsninger på fortsatt sambeiting med ulike dyreslag ved nye produksjonsformer, og en må legge til rette for å gjøre det økonomisk fordelaktig å benytte utmarksbeite.  

 

Hovedmål for skjøtselen: Å ta vare på det biologiske mangfoldet, og det flotte setermiljøet.

Delmål 1: Opprettholde beitebruken med storfe og sau, samt stimulere til mer storfebeite.

Delmål 2: Rydding av utvalgte områder.

Delmål 3: Synliggjøre områdets unike plante- og mineralforekomster, samt dyreliv.

Delmål 4: Synliggjøring og tilrettelegging av kulturminner og gamle ferdselsårer.

Delmål 5: Stimulere til at det tas vare på seterhusene.

Kulturmarkstypene i Vinstradalen varierer veldig, fra store områder med gamle slåtteløkker i skog og på elvesletter, nå nyttet til beite, åpne beitebakker og hagemarksskog av bjørk nederst i dalen, til et sammenhengende område med åpen beitemark og hagemarksskog på østsiden av Vinstra. Her er det helt åpent med tydelig beitepåvirkede heier i mosaikk med lavkledde heier, myrflater og vatn.

 

I sørlige deler av Vinstradalen, på vestsiden av elva og oppover lia, fra Tronget og sørover forbi Ryphussætrene, er det et stort område, sterkt beitepåvirket av sau. Her dominerer engsnøleier, og den eksklusive arten snøsoleie finnes i mengder. På østsiden av Vinstra, som beites mindre, er innslaget av dvergbusker mye større. Opp mot Ryphuskollen er det imidlertid svært rikt med en rekke krevende og plantegeografisk viktige arter.

 

Ugjødsla tørrbakker og friskenger med sterk ku- og sauebeiting, tilknyttet Brustølen i bjørkeskogen i nedre deler av dalen, har kortvokste arter typiske for natureng og naturbeitemark.

 

Du kan lese mer om naturtyper og artsfunn i Vinstradalen og Loslia i direktoratet for naturforvaltnings naturbase. (www.naturbase.no)

Vinstradalen og Loe utmarkslag har laget et infoark for bruk i eget skjøtselsarbeid for hvordan rydding og skjøtsel av kulturmark skal foregå:

Rydding og skjøtsel av gammel kulturmark

 Hva er gammel kulturmark?

- Vegetasjon utformet av slått, beiting eller andre tradisjonelle driftsformer gjennom en lang periode – gjerne hundrevis av år.

- Ikke pløyd og ikke , eller i liten grad, tilført handelsgjødsel eller blautgjødsel.

- Dominert av naturlig (ikke isådd) gras- og urtevegetasjon.

- Naturbeitemark og beiteskog er de vanlige gamle kulturmarkstypene hos oss.

Rydding i Naturbeitemark  (ofte gamle slåtteløkker)

- Trær som or og osp som sprer seg med rotskudd bør ringbarkes tre år før hogst.

- Einer kan med fordel rives opp.

- Noen busker bør settes igjen, gjerne inntil steiner og knauser.

- Noen trær bør også settes igjen, gjerne i små grupper eller rekker langs steinutgarder og lignende.

- Hogstavfallet brennes på egnet sted.

Rydding i Beiteskog

- Dersom gjengroinga har gått langt bør busker og trær ryddes i etapper.

- Utvid eksisterende glenner.

- Tynning – ikke store snauflater.

- Gamle, vidkronete trær spares og fristilles.

- Trær av ulik alder settes igjen for å sikre foryngelse.

Hogstavfallet brennes på egnet sted.

Målsetting: resultatet skal se ut som ”parken has Jon Risjære” 

Skjøtsel (tiltak som utføres jevnlig – gjerne årlig):

- Rydding må følges opp av beiting for å unngå at problemarter får overtaket.

Sambeiting med ku og sau gir god avbeiting.

Beitinga må begynne tidlig, og beitepresset må være passe hardt – ved rydding uten tilstrekkelig beiting etterpå går gjengroinga bare raskere, ved for hardt beite blir beitemarka artsfattig. God kunnskap om det aktuelle området og tradisjonell drift er viktig for å tilpasse beitinga optimalt.

Aktuelle tiltak for å styre beitinga:

   o Inngjerding hele eller deler av sesongen

   o Bruk av saltstein

Utpå sommeren kan lauvoppslag og lignende som ikke har blitt beita tas med ryddesag.(Ikke lov å bruke beitepusser på areal som mottar tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark)

 

For mer utfyllende informasjon – se skjøtselsplanen.

Lykke til med arbeidet!

Foto ©  Ola Lien

Foto ©  Ola Lien

Foto ©  Jenny Kristin Heggvold

Knapp venstre