Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstre

Foto © Ola Lien

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Steinbua

Steinbua er trolig ei gammel gjeterbu. Det fantes fra gammelt av mange slike gjeterbuer i fjellet, og plassen der gjeterbua var ble ofte kalt fjellæger. For å utnytte beitet i høgfjellet, og samtidig beskytte dyra mot rovdyr, ble flokken samlet ved fjellægeret om nettene. På lægrene var det vanligvis et kve til å samle dyra i og ei lita bu som gjeteren overnattet i. Ordet læger kommer av at gjeteren ”låg” der med drifta. Både sau, geit, hest og ungdyr og okser av storfe ble gjett på denne måten. Etter hvert som beitet ble dårlig flyttet gjeteren drifta til et nytt læger.

 

Vinstradalen og Loe utmarkslag har tatt initiativ til å sette steinbua i stand, noe som ble ønsket velkommen av grunneieren Oppdal bygdeallmenning. Oppdal kommune har bidratt til restuareringen med SMIL-midler. Det praktiske arbeidet er utført av Ola Lien og Harald Loe i 2013.

 

 

 

I fjellområdene rundt Drivdalen er det kjent gamle fjellæger: i Vetlvonin , ved Elgsjøen, i Skoresdalen ved Ristjønna, i Brattstigen, på Bruhøa, ved Skortan, Hemtjønna, Bekkjlægeret, på Tangen,  og Ryggen i Åmotsdalen. Flere av de gamle fjellægrene ble etter hvert tatt i bruk som sætre, dette gjelder blant annet Vetlvonslægeret og Tanglægeret. Fjell-lægrene utgjør et sjeldent og særpreget stykke kulturhistorie og kulturlandskap i Sør-Trøndelag.

På grunn av økt rovdyrstamme er gjeting av sau på nytt aktuelt. I dag foregår dette ved at saubøndene samarbeider om tilsyn og sanking gjennom organisert beitebruk. Bøndene har hver sine uker gjennom beitesesongen der de utfører aktivt tilsyn med alle beitedyr i området, tar seg av syke dyr og registrer eventuelle tap. I Vinstradalen er det Driva beitelag som har ansvar for tilsynet.

 

Vegetasjonen i området fra Ryphusa til Tronget (der nordre steinbubekk renner ned i Vinstra) består hovedsakelig av beitepåvirkete engsnøleier, og er gitt prioritet A—svært viktig i vegetasjonskartlegging gjennomført av Oppdal kommune. Det begrunnes med at det er et meget særpreget og artsrikt kulturlandskap. den eksklusive arten snøsoleie finnes i mengder. Andre planter som er funnet her: Alperublom, fjellkurle og  norsk malurt. Det er også funnet flere sjeldne sopparter her. Opp mot Ryphuskollen er det også svært rikt med en rekke krevende og plantegeografisk viktige arter.

 

For å bevare denne vegetasjonstypen er det viktig at bruken av området med kombinert beiting av storfe og sau opprettholdes. Området ligger på Oppdal bygdeallmennings grunn. I 2009 fikk Vinstradalen og Loe utmarkslag (VUL) tillatelse til å søke tilskudd til gammel kulturmark på dette området, sammen med flere mindre naturbeitemarker på Loslia. Avtalen med Oppdal bygdeallmenning omfatter til sammen 673 daa gammel naturbeitemark som alle er prioritert som viktige for å bevare det biologiske mangfoldet. Midlene vil bli brukt i tråd med skjøtselsplanen som VUL har utarbeidet for Vinstradalen og Loslia, blant annet til å stimulere til fortsatt beitebruk, og til rydding av busker og trær der det er behov for det.

 

 

Steinbua (“Stone cottage”) is most likely an old shepherd cottage. In old times there were many shepherd cottages in the mountains, and the location of these cottages were often called “fjellæger” (the word “læger” are connected to the words “ligge” (English “to lie”) and “leir” (English “camp”) and stems from the fact that the shepherd “lay” together with the livestock. This means that the term “fjellæger” basically means a mountain camp, or a resting place in the mountains, for people and livestock).

 

To be able to make use of the pastures in the high mountains, and at the same time protect the livestock against wild animals, the herd was gathered at the “mountain camp” or “fjelllæger” by night. In these camps there were most often a corral to contain the livestock, and a small cottage, in which the shepherd slept. Sheep, goats, horses, and cattle were herded in this way. As the pastures got worse, the shepherd moved his herd to another camp.

 

Vinstradalen and Loe Utmarkslag has taken the initiative to put restore the stone cottage, which was welcomed by the landowner Oppdal bygdeallmenning. Oppdal Municipality has contributed with grants. Practical work is conducted by Ola Lien and Harald Loe in 2013.

 

In the mountain areas surrounding Drivdalen there are many known old “fjellæger”/mountain herding camps. Several of these old mountain herding camps were later put in use as summer farms.

 

These mountain herding camps constitutes a rare and distinctive part of the cultural history and farmlands in Sør-Trøndelag.

 

Due to an increased population of predators in this area herding of sheep has once again become an issue. Today herding is done through cooperation among farmers with regards to supervision and gathering, and through what is called organized grazing.  The farmers have each been assigned weeks throughout the herding season, where they actively monitor all livestock in the area, tend for sick animals, and register dead animals. In Vinstradalen “the Driva grazing organization” is responsible for this work.

 

The vegetation in the area from Ryphusa to Tronget (where the northern Steinbubekk runs into the Vinstra river) consist mainly of herding-influenced “late snow patch” , which are given “priority A - particularly important” in the mapping of vegetation types conducted by the Oppdal municipality. This is due to the fact that this area constitutes a very distinctive and species-rich farmland.

 

The exclusive species  Snow buttercup (Ranunculus nivalis) are abound here. Among other plants that are observed in this area are Arctic draba (Draba fladnizensis), Pseudorchis straminea and Artemisia norvegica (Artemisia norvegica). Several rare mushroom species are also found here. There is also a very rich area towards Ryphuskollen, with several demanding and plant-geographical important species.

 

To preserve this vegetation type it is important that the use of the area, including herding of both sheep and cattle, is maintained. The area lay within the property of “Oppdal Common Lands”. In 2009, “Vinstradalen and Loe Utmarkslag (VUL)”, an organization that works to maintain and preserve the rangelands in Vinstradalen, was given funds to preserve some older cultivated plots of land in this area, together with several smaller natural/uncultivated grazing lands, or rangelands,  in Loslia. The agreement with “Oppdal Common Lands” includes all together 167 acres of rangelands, or what could be called old natural and uncultivated grazing land, which are all defined as important areas to maintain biological diversity. The funds allocated by the “Oppdal Common Lands” for this project will be used in order to stimulate continued grazing, and to facilitate the clearing of trees and bushes, where needed.

Knapp venstre