Drivdalens geologi

​

Drivdalen er en stor forkastning som skiller bergartene på øst og vestsiden av dalen helt. Vestsiden av dalen består av gamle, næringsfattige, sterkt omvandlede bergarter, mens østsiden består av yngre og næringsrike bergarter som ikke er så sterkt omvandlet.

 

Geologisk sett består østsiden av Drivdalen for det meste av kambrosilurske bergarter, med glimmerskifer og grønnstein som de mest dominerende. Begge gir næringsrikt jordsmonn med god mineralsammensetning. Denne delen av geologien kalles for Trondhjemsfeltet.

Morenen er sammenhengende innover Vinstradalen og rundt Melia.

 

Det er funnet et stort antall mineraler i Vinstradalen, mange av dem er sjeldne. Av disse kan nevnes Artinitt, Daviditt, Diopsid, Grüneritt, Hexahydritt Malachitt, Nesquehonitt, Rutil, Uvarovitt, og Vesuvianitt. Vinstradalen er forøvrig eneste funnsted for mineralet Artinitt i Norge.

 

Vestsiden av Drivdalen tilhører den ”vestlige gneisregion” og består av eldre (prekambriske) gneiser og granatglimmerskifre som gir et næringsfattig jordsmonn.

 

Også her finnes det en del interessante mineraler som Almandin granater, Alurgitt, litt gull og nytt mineral, for å nevne noen.

​

Kartet under viser forkasningens omtrentlige retning (rosa strek) gjennom Drivdalen. Legg merke til at den tar en avstikker fra Hesthåggån og over Risberget, ned Vinstradalen for så å svinge  over dalen til Rauhåmmårn og videre mot skaret.

   Alt øst for denne streken tilhører Trondhjemsfeltet og består av kalkholdige (basiske) bergarter av relativ ung alder (kambrosilurske).

   Alt vest for streken tilhører den vestlige gneisregion og består kvarts/feltspatrike (sure) bergarter av høy alder (prekambriske).

Dette betyr at de yngste bergartene (østsiden) en gang for noen hundre millioner år siden lå oppå de eldste (vestsiden), som er blitt skyvet (skyvedekke) innover og opp fra vest. Mye er senere slitt ned av diverse istider.

​