Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstreGravfeltet på RiseKnapp venstre

Gravfeltet på Rise var trolig på 2- 300 gravhauger. Nydyrking på 1800-tallet ødela store deler av feltet. I dag er det 20-30 hauger som er synlige. Mange gravfunn ble gjort på 1800-tallet i forbindelse med dyrkinga.

Arkeolog Oddmund Forbregd utførte arkeologiske utgravinger her i 1966-67. Det er til sammen kjent nærmere 300 funn fra gravfeltet: ca 40 knivblad, ca 6 hamrer, ca 15 sigder, 10 kroknøkler, 10 spinnehjul, 20 bisselmunnbitt, 20 brynjer, ca 15 smykkespenner, 40 glassperler, 8 nåler, nesten 20 ildlagningsredskaper, 12 økser, 4 sverd, minst 15 spydspisser og nær 50 pilspisser (Notat av Oddmund Forbregd).

Det mest kjente funnet er ”Rise-engelen”. Figuren er et internasjonalt kjent oldfunn, ca 6,5 cm lang av bronse med forgylling. Den framstiller trolig en av erkeenglene, og har trolig vært prydbeslag på et relikvieskrin. Den er laga på 7-800-tallet i Irland, og har kommet til Norge som et resultat av vikingferder. Det ble funnet og levert Universitetets oldsaksamling i Oslo tidlig på 1800-tallet. Det har vært laga smykkekopier av engelen (Oddmund Forbregd: ”Rise-engelen”, Bøgda vår 1993, side 91).

Denne ca. 30 cm lange lystergaffelen ble funnet på gravfeltet på Rise i 1904. Den er fra vikingtiden eller kanskje enda tidligere, og har nok spiddet mang en laks i Driva. 
«Riseengelen» er laget i det kristne Irland en gang på 7–800-tallet og har trolig vært én av flere englefigurer som prydet et relikvieskrin. Vikinger har brakt figuren til Norge, og på 1800-tallet ble den funnet på gravfeltet på Rise i Oppdal.

Gravfelt fra jernalderen

Det er tre store fellesgravfelt fra jernalderen i Oppdal, det største på Vang, et på Strand på Lønst og et på Rise. Gravfeltet på Rise ligger i Kalvtrøa på Trenga, like sør for Risjære. Funna som er gjort her skriver seg fra ca. år 300 til år 1000. Gravfeltet besto opprinnelig av flere hundre gravhauger og var felles gravfelt for gardene i Drivdalen, ca 10 stk.

 

De døde ble gravlagt med bålferd (kremasjon). De ble gravlagt sammen med bruks- stas- og statusutstyr av forskjellig slag, som de hadde bruk for på reisen etter døden. Funna som er gjort på gravfeltet på Rise, og de andre gravfelta i Oppdal, gir oss god kunnskap om jernaldersamfunnet i bygda. Det er mange funn som stammer fra de britiske øyene og Irland. Dette er trolig plyndringsgods fra vikingferder og har kommet til Oppdal enten gjennom handel eller ved at Oppdalinger har vært i viking. Dette forteller oss at det har vært nær kontakt med utlandet, og at Oppdal ikke var et isolert lite samfunn oppe i fjella.

Videre forteller gravfelta oss om et samfunn med stor grad av likeverd mellom gardene. Dette ser vi på at det er forholdsvis liten forskjell på størrelsen på gravhaugene. Fra andre steder kjenner vi til at høvdinger holdt seg med svære gravhauger på egen grunn – dette kjenner vi ikke til i Oppdal. De rike gravfunna tyder også på at Oppdalssamfunnet var et relativt velstående samfunn. Trolig var det først og fremst ressursene i fjellet, og særlig villreinen, som la grunnlaget for denne velstanden (Kjell Haugland: Oppdals historie, side 16-18). 

Denne ca. 30 cm lange lystergaffelen ble funnet på gravfeltet på Rise i 1904. Den er fra vikingtiden eller kanskje enda tidligere, og har nok spiddet mang en laks i Driva.

(Foto fra Bøgda vår 1997.)

«Riseengelen» er laget i det kristne Irland en gang på 7–800-tallet og har trolig vært én av flere englefigurer som prydet et relikvieskrin. Vikinger har brakt figuren til Norge, og på 1800-tallet ble den funnet på gravfeltet på Rise.

(Foto fra Bøgda vår 1993.)

The prehistoric burial ground on Rise.

 

There are three large burial grounds from the Iron Age in Oppdal: the largest one is situated on Vang (close to the Church of Oppdal), one is found on Strand in Lønset, and the last is found here on Rise. The burial ground on Rise is situated close by the St. Olav Ways, just south of Risgjære. The finds from this burial ground stems from the period between 300 AD to around 1000 AD. This burial site originally consisted of several hundred burial mounds, and was the joint burial site for the approximately 10 farms in Drivdalen at the time.

 

The deceased were buried in a funeral pure (cremated). They were buried together with grave goods of various kinds, weapons, foods, jewelry, tools, or other status objects; things they would need for their journey after death.

 

The finds from the burial ground on Rise, and from the other burial sites in Oppdal, gives us knowledge about life in the village during the Iron Age.

 

There are many finds which originate from the British Isles and Ireland. These are probably spoils from Viking raids, which have found their way to Oppdal either through trade or have been brought here by people from Oppdal who participated in the raids.  This tells us that at the time there was contact with foreign countries, and that Oppdal was not simply a small isolated society up in the mountains.

 

Furthermore, the burial ground bears witness of a society with a large degree of equality between different farms. This is shown by the fact that there is relatively little difference between the sizes of the burial mounds. We know from other places that powerful clans and chieftains were buried in large mounds within their own land. This was not the case in Oppdal. Finds of great wealth in the burial grounds also indicates that Oppdal was a fairly prosperous society at the time. Most likely it was the resources found in the mountains, and then especially the wild reindeer, that was the foundation for this prosperity (Kjell Haugland, the History of Oppdal, pp. 16-18).

 

The burial ground on Rise probably consisted of 200-300 burial mounds. Today around 20 - 30 mounds are still visible. Cultivation during the 19th century destroyed large parts of the site.

 

Several discoveries of grave goods were done as a result of the cultivation during the 19th century. The archaeologist Oddmund Forbregd performed excavations here in 1966-67. Altogether, close to 300 finds are recorded from this site: approximately 40 knife blades, 6 hammers, 15 sickles, 10 hook keys, 10 spindle whorls, 20 bit mouthpieces, 20 breastplates, 15 jewelry buckles. 40 glass beads, 8 needles, almost 20 tools used to make fires, 12 axes, 4 swords, at least 15 spearheads and close to 50 arrowheads (Note by Oddmund Forbregd).

 

The most famous of these finds is the “Angel of Rise”. The figure is an internationally known ancient find, around 6,5 centimeters long, made of gold-plated bronze. It probably portraits one of the archangels, and it was most likely once an ornamental fitting on a reliquary (shrine). It was made in the 8th or 9th Century in Ireland, and was brought to Norway as a result of Viking looting. It was discovered and placed in the collection of antiquities of the University of Oslo in the early 19th century. There have been made jewelry copies of the angel (Oddmund Forbregd, “The Angel of Rise”, Bøgda vår, p. 91).