Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstre

Foto © Jenny Kristin Heggvold

A summary of the article “The Medieval Church on Lo”, by Ola Bjerkås.

 

In the saga of Håkon Håkonsson it is told that King Håkon bought the property Lo in Oppdal, and that he had a farm, a banquet hall, and a church built there.

 

From the 13th century onward, there thus was a royal estate with a banquet hall on Lo. In the Medieval period the tradition was that that the kings, along with their followers, travelled from one royal estate to another and consumed those benefits in kind that was collected from the farmers in the area. To this purpose, a banquet hall was often built. These royal estates, or royal farms, also served the purpose as administrative support points for the ambulatory monarchy. The placement of a royal estate on Lo is most likely related to its location just north of the mountain crossing between Trøndelag and Gudbrandsdalen. However, we know very little about the church that was built by Håkon Håkonsson in the 13th century.

 

In order to find out more about this church on Lo it is possible to start by taking a look on the ownership of property in the area. In the church ledgers from the 1640s and 1650s, it is listed that the church in Oppdal owned a small property on Ner-Lo (“Lower Lo”), but that it only was a smaller, enclosed plot of land. It is therefore likely that this plot once was part of the church on Lo. This assumption is supported by information given by Pastor Anders Hansen Bernhoft in his writings “Description of Oppdal” from 1689. Here, he mentions that Kirkeenget (Church Meadow) on Lo belonged to the church of Oppdal, and that it was used by three men from Ner-Lo (“Lower Lo”). Bernhoft also believed that this plot once had belonged to the church on Lo. These written sources seem to support the credibility of the oral tradition which claims that the medieval church on Lo was built somewhere north of Flaetten.

 

During the upheavals and recessions in the period after the Black Death many churches in Norway were in strong need of repair and left unattended. Eventually many rotted entirely. This was probably also the case with the church on Lo. It was most likely made of wood, and when it first began to deteriorate, it would do so quickly.

 

Any attempts to visualize how the old church on Lo actually looked would have to be based entirely on speculation. But it is probably reasonable to think that it would be a small, simple church, built as a stave church (post and beam construction). It might have looked somewhat similar to the Haltdalen stave church which today can be seen in Trøndelag Folk Museum in Trondheim. The Haltdalen stave church is a small stave church that probably stems from the late 12th century.

 

Picture top: The red circle shows were the church on Lo was placed, according to oral tradition.

Picture middle: Haltdalen stave church

Loskirka

Den røde sirkelen viser hvor Loskirka lå i følge den muntlige tradisjonen.

Av: Ola Bjerkås (sammendrag)

 

I sagaen om Håkon Håkonsson (1217-1263) fortelles det at kong Håkon kjøpte Lo i Oppdal og at han lot bygge gard, veitslehall og kirke der.

Fra 1200-tallet var det altså en kongsgard med veitslehall på Lo. I middelalderen var det slik at kongene med følge reiste fra kongsgard til kongsgard og fortærte de naturalytinger som ble samlet inn fra bøndene i området. Til dette formålet ble det gjerne bygd veitslehaller. Kongsgardene tjente som administrative støttepunkter for den ambulerende kongemakten. Når det ble etablert en kongsgard nettopp på Lo, hadde det nok sammenheng med stedets beliggenhet like nord for fjellovergangen mellom Trøndelag og Gudbrandsdalen. Om den kirka som Håkon Håkonsson bygde på Lo på 1200-tallet, vet vi svært lite.

Haltdalen stavkirke 

Loskirka har sannsynlig sett ut som stavkirka fra Haltdalen bilde

Når vi skal prøve å komme på sporet etter Loskirka, kan vi se på eiendomsfoholda. I kirkeregnskapene i 1640- og -50-åra er det oppført at Oppdal kirke hadde en part i Ner-Lo på 12 marklag, men samtidig sies det at det dreide seg om "En Eng udj Nederloug". Det var altså snakk om et bestemt avgrenset jordstykke. Derfor er det nærliggende å tro at dette jordstykket hadde hørt med til den gamle kirka på Lo. Denne antagelsen bestyrkes av opplysninger sogneprest Anders Hansen Bernhoft kommer med i sin Oppdalsbeskrivelse fra 1689. Han nevner at Kirkeenget på Ner-Lo tilhørte Oppdal kirke og at det ble brukt av tre menn på Ner-Lo. Bernhoft trodde også at det tidligere hadde ligget til kirka på Lo. De skriftlige kildene ser ut til å styrke troverdigheten av den tradisjonen som sier at middelalderkirka på Lo lå nord for Fløtten et sted.

 

I ødetida etter Svartedauen  var det mange kirker her i landet som forfalt og til sist råtnet helt opp. Det var nok også tilfelle med Loskirka. Den var sikkert bygd av tre, slik at når forfallet først var begynt, gikk den raskt til grunne.

 

Når vi skal prøve å forestille oss hvordan den gamle Loskirka så ut, må vi så å si utelukkende ty til gjetninger. Men det er vel rimelig å tro at det var en liten enkel trekirke bygd i stavteknikk. Kanskje lignet den på Haltdalen stavkirke som nå står på Trøndelag Folkemuseum i Trondheim. Dette er en liten enskipet stavkirke, som trolig stammer fra slutten av 1100-tallet.

Knapp venstre