Drivdalen i vinden, Logo, mogop og moskus. Linje 1Linje 4
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Knapp venstre

Vetlløkkja

Vetlløkkja er et fint utgangspunkt for å besøke DILs trimpost ved Søstusetra. Trimposten ligger langs merka løype til Risberget, ca 0,6 km fra Vinstradalsvegen.

 

Vetlløkkja er en av flere gamle slåtteløkkjer i Vinstradalen. De gamle slåtteløkkjene var utslåtter (slåttemark i utmarka) som tilhørte gardene i Risgrenda. I mellomkrigstida ble det stort sett slutt på slåtten i utmarka.

 

Mesteparten av høyet og annet vinterfôr ble ofte hentet i utmarka. Slåtten begynte i innmarka, vanligvis etter 10. juli, og kunne pågå i 8-10 uker. Høyet fra utmarksslåttene ble satt i stakk, oppbevart i utløer eller på annen måte til det ble hentet med slede om vinteren.

Gamle slåtteløkkjer i Vinstraldalen

I dag er disse slåtteløkkjene åpne, kalkrike naturbeitemarker som beites av sau og ku. Vegetasjonene er i stor grad dominert av flekkmure – sauesvingeleng og mange av løkkjene har fått verdi A (svært viktig) i forbindelse med naturtypekartlegging utført i regi av Oppdal kommune. Grunnen til dette er at det er velutviklete beitemarkslokaliteter med kvaliteter knyttet til god hevd, artsforekomst og vegetasjon.

 

Naturbeitemark er ikke gjødslet eller oppdyrket. Lavt innhold av nitrogen og fosfor i jorda gir lavere produksjon sammenlignet med kulturbeite, men også større artsmangfold. Gras dominerer, men det er ofte flere urter enn grasarter. De mest artsrike naturbeitene har utviklet seg over lang tid på kalkrik grunn, slik som her i Vinstradalen.

På beitemarker som er tidligere slåttemark kan det fortsatt finnes arter som er typisk for slåtteeng. Dunhavre, jåblom, prestekrage, rødkløver, smalfrøstjerne og svartkurle er arter som er registrert i Vinstradalen som først og fremst forekommer på slåttemark. Slått og beite påvirker floraen ulikt. Slåttemark er oftest urterik og dominert av tidligblomstrende arter, beitemark er mer grasrik og kan ha en ettersommerblomstring av enkelte arter.

 

Beite er nødvendig for å bevare disse lokalitetene, og de må ikke gjødsles eller utsettes for jordarbeiding. Det blir sluppet ca 6000 sau og 200 storfe på beite i Vinstradalsområdet. Dette er våre viktigste kulturlandskapspleiere! I tillegg driver Vinstradalen og Lo utmakslag aktiv skjøtsel med rydding av skog og einer, og tilrettelegging av beitedrifta.

Rydding av einer i Vetlløkkja i 2010

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Foto © Jenny Kristin Heggvold

Vetlljøkkja is one of several old hay meadows, or harvesting meadows, in Vinstradalen. The old hay meadows were placed within the rangelands/common lands, and belonged to the farms in Risgrenda. Between the world wars the use of these hay fields in the common lands all but ended.

 

Most of the hay and other types of winter fodder was often collected in the common lands. The harvesting began in the enclosed pastures and cultivated lands, usually after the 10th of July, and could go on for about 8-10 weeks. The hay harvested in the common land meadows was stacked, or kept in an hay barrack or similar construction, until it was transported to the farm on snow sleighs during the winter.

 

Today, these hay meadows/harvesting meadows are open, lime-rich natural pastures within the rangelands, which are grazed by sheep and cows. The vegetation is dominated by the vegetation type “Antrophogenous grassland”, and many of the meadows have been designated “Value A - very important”, in the mapping of nature types conducted by the Oppdal municipality. The reason is that these are well-established grazing lands with qualities related to good prescription, species occurrence, and vegetation.

 

Natural pastures or grazing lands are not fertilized or cultivated. Low levels of nitrogen and phosphorus in the soil give lower production than cultivated pastures, but also a greater biodiversity. Grasslands dominate, but there will often be more herbs than grass. The most species-rich natural pastures have evolved over a long period of time on lime-rich soils, like here in Vinstradalen.

 

On pasture lands/grazing lands that earlier have been used as harvesting meadows you can still find species that are typical for an harvesting or hay meadow. Downy alpine oatgrass (Avenula pubescens), marsh Grass-of-Parnassus (Parnassia palustris), ox-eye daisy (Leucanthemum vulgare), red clover (Trifolium pratense), small meadow-rue (Thalictrum simplex) and Nigritella nigra are species which are found in Vinstradalen, and which mainly occur on harvesting meadows. Harvesting and grazing affects the flora differently. Harvesting meadows are more often rich with herbs and dominated by early flowering species, whereas grazing lands are more grass-rich and can have an after-summer flowering of certain species.

 

Grazing is necessary to preserve these areas, and they must not be fertilized or cultivated. Around 6000 sheep and 200 cattle are grazing in the Vinstradalen area. They are our most important landscaping agents. In addition, Vinstradalen and Loe Utmarkslag (VUL) are actively managing these areas through the clearing of trees and juniper, and through their facilitation of grazing.

 

Knapp venstre